Kooikerens arbeid i andefellene - eendekooi

Andefellene, på nederlandsk eendekooi, dekker i gjennomsnitt 2 mål. I midten er det en dam som dekker ca. 1/3 av arealet. Rundt dammen er det busker og trær som gir vadefuglene fine hekkeplasser om sommeren og beskyttelse om vinteren.

IMG_1775_1

IMG_1816_1

Fra dammen, Kooiplas, går det sidearmer i flere retninger. Vinden vil alltid følge en av sidearmene mot land. Siden ender alltid tar av og lander mot vinden, er dette nødvendig for å kunne bruke fellen hver dag, uavhengig av vindforhold. Fangarmene er 3 - 5 meter brede. På sidene er det satt opp sivmatter og over er det et flettverk av stokker og netting så endene ikke skal kunne fly ut. Fangarmene blir smalere og smalere og i enden står en trekasse. Her er taket glissent så lyset slipper gjennom. Dette gir endene en illusjon av at det er en åpen plass de kan fly til.

IMG_8502

IMG_8490

IMG_8497

Rundt dammen er det satt opp skjermer av siv, kamuflert med vekster fra dambredden. Gjennom sprekker i skjermene kan andefangeren se hva som foregår i dammen. I den ytterste delen av fangarmen er det satt opp mindre skjermer, og det er her kooikeren jobber.

IMG_8517

Rett utenfor fangarmen har endene en plass hvor de hviler, sover og spiser i løpet av dagen. Sitteplassen benyttes også av tamme ender som er trygge på andefangeren og hunden hans. Andefangeren forer endene ved fangarmens åpning. De tamme endene følger etter innover. De ville endene er  så sky at de ikke lar seg lokke av maten. Når endene nærmer seg, blir hunden sendt til åpningen av fangarmen. De tamme endene ser kooikerens viftende, hvite fane og forstår at det er lagt ut mat.

IMG_8511

Kooikeren beveger seg fram og tilbake mellom sivmattene og lokker endene innover i fangarmen. De ville endene følger etter. Hunden går rolig på bredden hvor endene kan se den, forsvinner raskt bak en av skjermene for så å dukke opp fra bak en annen. Dette lokker endene innover i fellen. Når de har kommet så langt at de kan se lyset der taket i fellen er mer glissent, kommer andefangeren fram. Ved synet av et menneske, flyr de videre inn i fangkassen i enden av fellen.

IMG_1792_1

Det varierer hvordan og hvor mye hunden skal bevege seg fram og tilbake mellom skjermene, det styres av andefangeren etter hvordan endene oppfører seg. Noen ganger kommer ikke endene inn i fangarmen og hunden sendes til åpningen hvor andefangeren ikke kan se den. Her må den jobbe helt selvstendig, noe som er veldig krevende. Arbeidet krever en rolig hund, endene blir skremt og flyr ved den minste lyd. Hunden jobber bare på bredden, ikke i vannet. Dette forklarer kanskje hvorfor mange kooikere ikke liker seg i vannet.

Her kan du se en (tysk) video om hvordan kooikeren jobber i andefellene.

Det er fortsatt rundt 100 andefeller i bruk i Nederland. I dag fanges endene til vitenskaplige formål.

 

Referanse: Monica Dassinger: Kooikerhunden, karakter, atferd, oppdragelse, stell og pleie. Clada Verlag, Stockstadt 2007. Til norsk ved Bjørn-Erik Fodnes.

Tusen takk til Jet Elsinga-Hofstee for fine bilder. Jet er oppdretter og eier av Lykkes far Yede Tjarda v.d. Lutte Vaert. Yede er den ene av hundene på bildene.