Blogg

Bloggen ligger nede

2018-07-15 23:29

Bloggen er pt ikke aktiv. Jeg har opprettet en Facebookgruppe for oppdrettet mitt, Kennel Kooimaroon Kooikerhund. Om det blir mer blogging her eller i en ny blogg får tiden vise. 


Valpene 1 uke gamle

2018-04-22 10:11 | 0 kommentarer

I går var valpene til Mille og Zingo en uke gamle. De har økt fødselsvekten med 65 - 80 %, veier nå 324 - 393 gram og får ikke plass i hånden min lenger. Jeg begynner å se små personligheter. Den vil forandre seg mye ettersom de vokser. Den som er tøffest nå, kan være den mest forsiktige når de er 8 uker. Det er heller ikke mulig å forutse hvor store de vil være når de er utvokst. 

 thumb_IMG_1984_1024

4 dager gamle

thumb_IMG_1974_1024

7 dager gamle

thumb_IMG_1995_1024

 Ved fødselen har valpene lyserød hud på snuten og under potene. Nå begynner pigmentet å komme.

thumb_IMG_1996_1024

Nena er flink til å stelle valpene. De er fortsatt avhengige av at hun slikker dem på magen og i endetarmen for å bli kvitt urin og avføring.

 

thumb_IMG_2129_1024

thumb_IMG_2120_1024

 På patten

thumb_IMG_2145_1024

Denne karen pleier å sovne ved patten - eller på


Bilder

2018-04-18 11:18 | 0 kommentarer

Her kommer noen bilder fra valpenes 3 første døgn.

thumb_IMG_1691_1024

Tispen måtte vente på å komme helt ut fordi morkaken trenget et par rier til. Ventetiden brukte hun på å finne en patt og få i seg melk

thumb_IMG_1735_1024

En av hannene, 1 døgn gammel

thumb_IMG_1791_1024 2

 Halvannet døgn gamle

 thumb_IMG_1799_1024

Halvannet døgn

thumb_IMG_1802_1024

Sover trygt ved Nenas fot

 

 


Valpene har kommet

2018-04-16 11:10 | 0 kommentarer

Valpene til Nena og Zingo kom lørdag 14. april, 4 hanner og 1 tispe. Fødselsvekten var 170 - 211 gram, helt vanlig. Den første ble født kl. 17:05 og den siste 19:15. Fødselen gikk greit. Heidi, som har to kooikere selv, var uvurderlig hjelp. Tispa har mer næringsvett enn de fleste. Det tok en stund før morkaken hennes kom ut, og da hang hun jo fast gjennom navlestrengen. Ventetiden brukte hun til å finne en patte og få i seg noe mat   En av hannene trøbler med å få i seg nok. Han kryper gjerne i motsatt vei av pattene, gjerne i pelsen mellom bakbeina til Nena. Har var liten og sliten da han kom som førstemann, det er en stor jobb å bane vei for resten av gjengen, og hadde vel mer behov for varme enn de andre. Med hjelp til å finne patten og skjerming fra de store gutta går det bra.

Nå går det i ett for Nena og meg. Nena er en omsorgsfull og oppmerksom valpemor. Hun vasker, slikker mager og holder det rent. Kommer noen for langt unna henne, drar hun dem inntil seg med labbene eller løfter dem i munnen. Med en gang lurte hun på hva hun hadde med disse vesenene å gjøre, men morsinstinktet kom raskt. Jeg passer på vektøkningen til, veier dem og ser til så alle finner en patte. Jeg passer også på at Nena ikke setter seg på en valp, det er fort gjort, særlig nå i starten når hun er veldig sliten. 

Her er bilde av Nena med valpene, ett døgn gamle. Flere bilder kommer etterhvert. Dere som ikke har sett kooikervalper før, lurer nok på den svarte fargen. Det blir rødbrunt etter hvert.

thumb_IMG_1791_1024 2

 

 


Dag 60

2018-04-13 09:51 | 0 kommentarer

Nå tar Nena det med ro, tre dager før termin. Magen har blitt stor, noe som gjør at hun puster litt tungt innimellom og ikke spiser like mye som før. Jeg er veldig spent på hva som gjemmer seg i magen hennes, det er mye liv inni der 
thumb_IMG_1621_1024


Dag 57. Det nærmer seg

2018-04-10 10:50 | 0 kommentarer

Det begynner å skje noe. I løpet av gårsdagen falt magen til Nena ned. Noen mener valpene da kommer i løpet av et par dager. Hun er rastløs og ubekvem, skifter ofte liggeplass. I blant spørrende på meg, og oppsøker meg mye for kos. Nena er alltid kosete, men nå virker det som hun i tillegg søker støtte. Ute er dette glemt. Hun hviler mye og ofte, men har også mye energi, tiltakslyst og egne meninger, sterke meninger. På morgenturen i dag ble hun skikkelig fornærmet over at vi ikke kunne gå videre med en kjekk hundeherremann som skulle gå raskt i skogen. 

Tess og Mille får gå lange turer med Eva. I går trodde nok Mille turen skulle bli kort fordi jeg var med. Planen var at jeg tok en kort runde med Tess, men det hadde ikke Mille fått med seg. Siden en venninne av Eva hadde vært med på lang tur et par ganger, syntes Mille det var best å få henne med. Skulle det skje, måtte hun få med seg Eva bort denne stikk veien for å hente venninnen. Mille plantet alle fire beina i bakken, men er man båndhund må man gi tapt for overmakten. Det ble langtur likevel 

thumb_IMG_1566_1024 2


Stemningsrapport

2018-04-08 21:20 | 0 kommentarer

En uke har gått av Nenas 10 uker lange besøk. Tre hunder med ulike behov for aktivitet. Fremmed tispe som de to fastboende ikke har tenkt å inkludere. Dvs. de har vist interesse for hverandre så det ville gått om jeg hadde jobbet med det, men det er ikke tid for det nå når Nena straks skal valpe. 

Det har fått ulike uttrykk. Noen hunder spiser bæsj, så også mine to. Særlig Mille er ivrig for tiden. Hun har en regel, man spiser ikke venners bæsj. Nena er ingen venn, sier Mille. Hun fikk det til to ganger, jeg lover at det ikke skjer igjen.

Da Nena og jeg var på besøk hos Zingo, hannen, markerte hun inne. En liten skvett på teppet i hvert av de rommene hun fikk tilgang til. Det er lugnt, sa Maggie, eier til Zingo. nena har aldri gjort noe liknende tidligere. Mitt soverom ligger vegg i vegg med valperommet. Jeg regnet med at matta der ville tiltrekke seg oppmerksomhet, så jeg holdt døren lukket. Nesten. Nena markerte ikke på matta på gulvet. Med sin store mage hadde hun klart å jumpe opp i den høye sengen og tisset der. Selvsagt, den eneste soveplassen til Tess og Mille som hun hadde tilgang til. Ikke bare greit med sånne løpske hormoner, sa Nena. Dyr i drift sa jeg. Hun har en annen måte å markere seg på også, hun tisser oppi de hullene Mille graver i hagen. Kan jo ikke annet enn å le av dem.

I løpet av uken har stemningen snudd.Det er slutt på den sinte bjeffingen. Nå handler det om å få sin del av godene, dvs min oppmerksomhet i form av å sitte på fanget, tur ut, lek og mat. Tess er den som gir høyest uttrykk for hva hun mener hun har rett på. Mille forholder seg som vanlig da rolig fordi hun vet at Tess er god på den jobben.

Mille har roet seg ganske bra, tåler at hun ikke får ligge inntil meg om natten. Jeg kompenserer med å legge meg på sofaen med henne en gang i løpet av dagen, det skal ikke så lenge til for å gi henne påfyll. Synes hun jeg sitter for lenge på valperommet hvor hun ikke kan se meg, kommer denne katt i nød lyden. 

Nena er i ferd med å lande. Hun er tydeligere på hva hun vil og ikke vil. Egenvilje og initiativ er bra. Hun er ellers en utrolig greit hund å ha med å gjøre. Hun har overrasket meg stort med å bjeffe på fremmede som har kommet innom, hun som ellers er så mild og tar det meste med ro. Nå skal hun få helt fred. Hun tar det rolig nå, men plutselig kan det være fart i henne. En morgen satt et par kråker utenfor inngangsdøra, de fant nok noen gjenglemte forkuler fra godbitsøk. Nena spratt avgårde og da kråkene lettet, lettet hun også, over en kompostgrind. Ingen av mine har funnet på noe sånt. Heldigvis var det et oppbygd blomsterbed på andre siden, så hun landet mykt. Der ble hun stående med et overrasket uttrykk, som om hun lurte på hvordan hun havnet der, og lot seg løfte tilbake. 

Da Nena flyttet inn på valperommet to uker før termin, så hun på valpekassa, hoppet oppi og snuste litt og hoppet ut igjen. Siden den gang har hun knapt ofret den et blikk. I morges var hun bortom og snuste og da vi kom inn fra hagen i kveld, marsjerte hun rett inn på valperommet og la seg til rette. Der lå hun en halvtimes tid og så riktig så fornøyd ut. Fasinerende å se.

thumb_IMG_1523_1024

 Det blåste i hagen i dag og Nena var fornøyd med isopor under og teppe over seg

thumb_IMG_1565_1024

 Blir man trøtt kan man flytte inn i drivhuset. Man har da egen seng 

thumb_IMG_1569_1024

 thumb_IMG_1570_1024

Valpekassa er inntatt. Visst har magen vokst i løpet av uken.


Nena er i hus, 7 uker drektig

2018-04-02 18:47 | 0 kommentarer

I går kveld kom Nena, to uker før termin som er 16. april. Ingen lang bilkjøring de siste to ukene av drektigheten. Godt også at hun kommer før hun kjenner seg klar til valping, for vi trenger nok tiden til å finne rutiner. 

Nena bodde her tre uker før Kari dukket opp og ville være forvert, og hun har vært på besøk flere ganger. Tess og Mille tar ikke vel imot andre tisper og jeg har valgt ikke å jobbe med den saken. I går kveld fikk Nena høre at hun ikke var velkommen. De roet seg etterhvert, inntil de oppdaget at de var forvist fra soverommet fordi jeg har flyttet inn på valperommet sammen med Nena. Tess ble lei seg. Mille gråt hele natta. Den eneste som sov i natt var Nena, hun åpnet ikke engang øynene når jeg gikk ut av rommet. 

Nena var trøtt da hun kom i går kveld, etter å ha vært på familiebesøk. Kari bar sakene hennes inn på valperommet og vi satt oss i stuen. Det tok ikke lang tid før Nena vandret bortover gangen for å finne sengen sin, men ingen kom etter henne så hun kom tilbake - til meg. Som om det var en selvfølgelighet at det nå var meg hun skulle dele seng med. Og det var det jo 

Da Nena og jeg kom ut i stuen i morges, var mine to underlig nok helt stille, sto og så på hverandre gjennom kompostgrindene. Nena tok bittesmå skritt framover. Tess så ut som hun var klar til det meste. Plutselig var det 10 cm for mye, og da var freden brutt. Det endte med at jeg hang laken over kompostgrindene. Dermed kan ingen stirre på hverandre eller føle seg truet, og det ble helt stille. Det har nok også hjulpet at den stakkars hundeeieren har løpt fram og tilbake for at alle skulle få sitt, også naboens katt.

Nena, 7 uker drektig i dag. 

thumb_IMG_1420_10247 ukerthumb_IMG_1425_10247 uker


Nena 6 uker drektig

2018-03-27 08:16 | 0 kommentarer

I helgen var jeg på besøk hos Nena og det er ingen tvil om at hun er drektig. Hun har en søt liten mage og har begynt å ta det litt roligere. I går, 26.03, hadde hun gått 6 uker. En hund går drektig 63 dager (pluss/minus 2-3 dager), 2/3 av drektigheten gjennomført og nå utvikler valpene seg raskt.

Nena kommer til meg på søndag, første påskedag. De siste to ukene skal hun ikke kjøre bil, og hun trenger også tiden til å roe seg hos meg. Tess og Mille kommer nok ikke til å ønske henne velkommen, men jeg tror ikke Nena vil bry seg om det. Hun har vært på besøk mange ganger og vet godt hvem de er. Nå flytter Nena rett inn på valperommet og hun får slippe å forholde seg til bråkebøttene. Om 3 uker håper jeg vi har nye små liv i valpekassa.

thumb_IMG_1335_1024

 

Nena 6 uker drektig.

Du ser at pelsen strutter litt under buken fordi magen har blitt større.


Nena og Zingo er paret 💞

2018-02-17 11:22 | 0 kommentarer

Nena og jeg har vært på paringstur til Uppsala. Nena bor i forvertfamilie, hos Kari og Jan, og på forhånd var jeg spent på om hun ville kjenne seg trygg når hun bare hadde meg. Det gikk over all forventning. Nena er en trygg og tillitsfull jente, og dessuten dukket Zingo opp og viste henne masse oppmerksomhet. Hva spilte det for rolle at vindusviskerne sa takk for seg i snøværet, en time før vi var framme. Vikingmannen kom raskt, pytt pytt at jeg ikke oppdaget at han ikke forsto norsk før han hadde sagt 'javisst' 20 ganger. Han kunne ikke vært mer hjelpsom. Hannhundeier Maggie Ronnerfors og mannen hennes reddet oss med sin fantastiske hjelpsomhet og gjestfrihet. 

Zingo sjarmerte både meg og Nena. Han er en trygg, rolig, vennlig og vakker gutt som liker å jobbe. For tiden trener han rallylydighet og går blodspor.

Nena og Zingo syntes helt klart at de hadde ventet lenge nok da vi slapp dem sammen i hagen, dag 11 i løpetiden. Flørting og lek endte i paring, og det samme gjentok seg neste dag. Går det som vi håper, kommer det valper midt i april.

thumb_IMG_0963_1024

Zingo

SE UCH RLDN Jägares Amazing Tropical Zingo, reg. nr. SE 48544/2013

thumb_IMG_0969_1024

Zingo

thumb_IMG_0980_1024

Nena

N UCH Moonhaven Three Wishes, reg. nr. SE 38114/2014

thumb_IMG_0941_1024

Nena 

 thumb_IMG_0938_1024

Nena lytter og venter

thumb_IMG_0955_1024

Oj, der nede står han!

thumb_IMG_0946_1024

Nena. Paring tar på 

thumb_IMG_0952_1024

Zingo tok seg en hvil på kjøkkenet. Han var så grei at han løftet på hodet da jeg ville ta bilde av ham   

 

Nå venter vi, og håper på en fin valpegjeng midt i april. 


R.I.P. vidunderlige Leia

2017-10-30 13:14 | 0 kommentarer

Leia 

22. oktober var det 5 år siden Milles kull med fine Enzo kom til verden, mitt første kull. Tassen, Zookie, Kajsa, Hjerte og Leia. Det mest fantastiske jeg har opplevd.

Leia er ikke her lenger, 6. juli i år var hennes liv over. Det er et grusomt tap for familien hennes, det ble tomt etter henne. Jeg kjenner det også som et stort tap. Oppi det hele er det godt å vite at hun var høyt elsket og hadde et godt liv hos Laura og Eirik. Takk for at jeg har fått følge med henne. Dere er i tankene mine.

Leia 2017

Leia våren 2017, 5 1/2 år

Leia 3 år

Leia på jobb med far, 2 1/2 år. Så lik Mille, men når det gjalt øreprakt var hun overlegen.

 

Noen valpeminner

Silke, 2 uker (2)

Leia, 2 uker. Hun var fra starten av mild og god, litt forsiktig og samtidig full av liv. Og veldig lik Mille.

Leia og Mille 2

Kos hos mor

Leia i kakeboksen

Leia hadde mange koseplasser

Leia 

3 uker. Leia syntes oppbløtte forkuler var skummelt, men etter et par dager var hun ved matfatet med de andre.

Leia erter Mille

Ertekrok. Leia foran og Mille etter rundt i stuen. Så full av liv.

 

_______________________________________________________________________________________________________________

Leia døde av nyresvikt. Symptomene kom snikende før hun ble akutt veldig syk og til tross for topp behandling ikke kunne reddes. Obduksjonen viste at hun hadde glomerulonefritt, en betennelsestilstand som forstyrrer og ødelegger nyrenes evne til å skille ut avfallsstoffer gjennom urinen. Hva som førte til denne betennelsestilstanden, som igjen førte til at nyrene sviktet, var ikke mulig å si sikkert. Det kan handle om autoimmunitet, dvs at immunapparatet ødelegger eget vev. 

Det er sånn det er, vi får bukt med noem sykdommer og nye oppstår. Vi har sett flere tilfeller av autoimmune sykdommer hos kooikeren de siste årene, blant annet nyrelidelser. Det beste vi kan gjøre, er å holde innavlsprosenten lav og vurdere nøye kombinasjoner der det er flere tilfeller av autoimmune sykdommer i begge linjene. Det er også viktig å følge med på utviklingen av helsetilstanden hos rasen. Kooikerklubben har opprettet Sannah-fondet for støtte til obduksjon av hunder som dør av alvorlig sykdom uten at årsaken er kjent (se retningslinjer på klubbens hjemmeside). Ikke minst er det viktig at den enkelte kooikereier vet at diffuse symptomer kan ha sammenheng med alvorlig sykdom. Hunder skjuler som regel plagene sine og kan ha det verre enn vi tror. Ofte er det små atferdsendringer vi legger merke til først. Noen ganger kommer dessverre alvorlig sykdom også veldig brått, og det var ikke mer vi kunne gjort.


Lotta

2017-03-08 00:09 | 0 kommentarer

Jeg oppdaget nå, 10. april 2018, at dette innlegget ikke ble publisert. Det skulle vært med mer, men det viktige er sagt. Lotta og Chili ble født 01. juli 2015, utrolig at de er tre år rett rundt hjørnet. Rett rundt hjørnet er også et nytt valpekull.

Vidunderlige Lotta er nå ute av mitt oppdrett. Pga. patellaluksasjon kan hun ikke gå i avl, noe som er fryktelig leit siden hun i tillegg til å være pen har et nydelig lynne. Men dette vet Lotta ingenting om, hun har det godt hos familien sin som hun har hatt det hele tiden. Vi satser på at knærne ikke vil plage henne. Det ene er operert og fungerer helt fint, og det andre blir vurdert neste høst. Ellers er Lotta frisk som en fisk og nyter godt av å sjarmere alle hun møter. Tusen takk til Are som har vært en flott forvert.  

_DSC6748_edited

thumb_DSC04070_1024 2

 


Apport!

2016-11-21 11:35 | 0 kommentarer

Gjennom årene har jeg gjentatte ganger prøvd å lære Mille å apportere, etterhvert noe halvhjertet. Hun har hentet sin egen gule tennisball, men spyttet den ut et par meter unna meg. Jeg har trent apport som lydighetsmoment, trinn for trinn etter oppskrift fra instruktør. Null resultat. Selvsagt har jeg prøvd med leker. Det har vært et problem at Mille regner alle leker som Tess sine med en gang Tess har vist interesse for dem. Det har ikke hjulpet å kjøpe en til hver og gi dem samtidig, ikke om de har fått like og ikke om de har vært forskjellige. Mille tar imot sin, men når Tess vil sjekke den også, viser ikke Mille mer interesse. Det skal sies at Tess aldri har protestert på at Mille har vist interesse for lekene. Tess kan sitte ved siden av meg å vente mens jeg prøver å få Mille i lek med favorittleken til Tess.

Så skjer det. Jeg sitter her med gips på foten på fjerde uken. Vi har supersnille venner som tar med jentene på tur, men det blir ikke de lange turene hvor de får løpe løse. De sier ikke alltid ja takk til tilbud om tur heller, det er visst helt feil at jeg ikke skal være med når jeg er hjemme. Særlig Mille har mye overskuddsenergi nå, og har begynt å invitere meg til lek. Hun stiller seg foran meg og slipper lekelysten løs, hopper og danser småknurrende og er så sjarmerende som bare Mille kan være. Jammen er jeg ikke litt nyforelsket i henne 

En kveld viste hun plutselig interesse for en leke som lå på gulvet. Jeg tenkte at nå har jeg sjansen og gikk inn i leken med samme høye energinivået. Mille ble lykkelig og tok leken i munnen, bare et øyeblikk, men vi var igang. Nå, etter en ukes tid, henter hun en leke som ligger et par meter unna og gir meg den i hånden. Vi har akkurat hatt en liten økt hvor jeg hadde begge hundene på gulvet samtidig og de fikk hente leke annenhver gang. Til slutt hentet Mille på kommando til og med den leken jeg hadde definert som Tess sin. Jeg jubler selvfølgelig hver gang, og jenta er superstolt! 7 år og 4 mnd, en er aldri for gammel til å lære 


Mille og sommerbesøk

2016-10-01 23:13 | 0 kommentarer

Det er visst på høy tid med en oppdatering, jeg har vært en elendig blogger den siste tiden. I et hundeliv skjer det jo noe hele tiden, og jeg starter med Mille og sommerbesøk.

I august hadde vi to ukers besøk av Marcia, min canadiske venninne, og vi storkoste oss alle tre. Den første kvelden prøvde Marcia seg på å løfte opp Mille, denne søte lille jenta som ser så uskyldig ut. Jeg rakk å tenke "hva skjer nå?" før Mille freste til henne; du løfter ikke på meg uten å spørre om det er greit først. Marcia satt henne varsomt ned. Det var starten på en interessant utvikling mellom dem. Vanligvis når vi ar besøk setter Tess seg oppå gjesten og Mille trekker seg litt unna. Marcia fokuserte på Mille, ga henne masse oppmerksomhet. Tess trakk seg snurt tilbake, noe jeg aldri har sett før. 

Jeg hadde forsøkt å rydde alt annet unna, men måtte bruke noe tid på oppdrett, og mens jeg jobbet ville Marcia gå tur med Mille som ble kjempeglad. Da selen var på, spankulerte hun ut døra med halen i været. Det forsøket endte etter 50 meter, Mille ville ikke forlate eiendommen. Neste dag kjørte jeg dem opp i skogkanten og lot Mille ta med Marcia hjem igjen. Rapporten lød at med en gang jeg var ute av syne, hadde hun kost seg på tur. Dette gjentok vi hver morgen og ettersom dagene gikk, så jeg til min forundring at Mille blomstret. Hun ble tydeligere og tok stadig mer initiativ til kontakt med gjesten vår, inviterte til lek og tigget mat ved bordet. Ja jeg ble faktisk glad for tiggingen. Vanligvis lar Mille Tess gjøre den jobben mens hun ligger klar til å sprette opp når godbiten kommer. Nå fikk de fortsatt ingen ting før vi var ferdige med å spise, men jeg elsker at Mille stoler på at hun også kan få det til   

Den siste kvelden løftet Marcia opp en sovende Mille og Mille lot det skje. Jeg kunne se at hun ikke likte det, men hun lot det skje og ble sittende litt på fanget til Marcia før hun høflig gjorde oppmerksom på at hun ville tilbake i sengen sin. For en fasinerende utvikling. Jeg for min del nøt å ha besøk av en som koste seg med hundene mine. Når gjesten ikke vil gå tur, må jeg kompromisse og får dårlig samvittighet for alle sammen. 

De første dagene etter at Marcia hadde dratt, løp jentene som vanlig rett inn på gjesterommet. Da hun ikke var der, styrtet de forventningsfulle inn i stuen. Tomt der også og to små kropper seg sammen. Heldigvis lever hunder i nuet og kunne fort kose seg med det vanlige igjen.

Vi tok med Marcia i hverdagen vår. Turområdene våre er ikke akkurat eksotiske for en som har bodd i Australia i 30 år, og ellers reist verden rundt, men jeg oppdaget at svaberg og jettegryter kan være like fasinerende som å møte albatrosser på stranda. 

thumb_IMG_0918_1024

Jettegryten "Kjerka" på Herføl

thumb_IMG_0925_1024

Varden, Herføl

thumb_IMG_0923_1024 Vestsida, Herføl. Nordre Hälsö bak til venstre. Stripa bak til høyre er Koster.

thumb_IMG_0855_1024

Dusa. Marcia med jentene i bånd. Jeg var rett og slett redd de skulle lette i vinden.

thumb_IMG_0900_1024

Dusa. Små holmer med broer mellom.


Spennende samspill og utvikling

2016-07-30 11:13 | 0 kommentarer

Med Tess syk får Mille mer alenetid med meg, og det skjer noe med henne. Tess og Mille har alltid hatt mye glede av hverandre og Mille er veldig glad i Tess, men hun er også temmelig avhengig og hun plasserer seg selv som nummer 2. Det viser seg tydelig i mange små hverdagssituasjoner. Når de får mat, sitter Mille og venter utenfor kjøkkendøra til maten er i skåla, selv om det aldri har vært noen konflikt mellom dem rundt mat. Hvis det kommer en ny leke i huset, er Tess straks frampå og sjekker den ut. Jeg kan gi dem hver sin nye leke. Tess tar straks den jeg gir henne mens Mille nøler med å gripe sin. Når Tess i neste øyeblikk viser interesse for den leken jeg vil gi til Mille, trekker Mille seg unna. Tess behøver bare å se på den, så mister Mille interessen. Tess har aldri forsvart en leke som sin og hun har heller aldri tatt noe fra Mille. Bare gule tennisballer har Mille enerett på. 

Mille vil egentlig gjerne leke med andre hunder. Da Mille var et år gammel dro vi for å hilse på Koda som da var 10 uker. Mille og Koda fant hverandre med en gang. Tess hilste pent på ham, men valgte å sjekke ut hagen før hun la seg hos meg. Da det ble mer fart i leken, reiste hun seg og knurret litt mot de to. Mille og Koda fortsatte uten å bry seg om henne. Da leken ble villere, stoppet Tess dem ved å gjøre utfall mot Mille. Koda løp inn og Mille ble stående som et stort spørsmålstegn. Jeg tok Tess inntil meg, og etter noen minutter var leken igang igjen.

Etterhvert har Mille vist mindre interesse for andre hunder når Tess var til stede, med mindre det er en hund de kjenner godt begge to. Jeg forstår dette som at Tess gir Mille beskjed om hvordan hun skal oppføre seg, og det skal spesielt ikke være bråk og uforutsigbarhet. Sånn har det vært for Tess etter et angrep av en annen hund rett før hun fyllte 2 år. Det siste året har Lotta, Milles datter fra kullet i fjor sommer, vært på besøk flere ganger, og de to har kost seg i høyt tempo i hagen. Sist gang Lotta kom, var Tess også ute. På grunn av diverse uheldige omstendigheter, fikk hun gjort et utfall mot Lotta. Jeg tok Tess ut av situasjonen, og inn. Hun skadet ikke Lotta, og Lotta har heldigvis ikke blitt skeptisk mot andre hunder etter denne episoden. Mille overvar det hele på avstand. Denne gangen ble det ingen lek, Mille viste ingen interesse for Lotta. senere på dagen trente vi med Monica og hennes Hero. Lotta og hero likte hverandre veldig godt, for Mille var de luft.

De siste 2-3 månedene har Mille og jeg gått tur alene flere ganger om dagen, og det er spesielt i disse situasjonene at jeg ser hvordan hun gradvis utvikler større selvstendighet. Når de går i bånd og Tess har lyst til å gå i en bestemt retning, marsjerer hun avgårde med den største selvfølgelighet. Mille har blitt med dit Tess eller jeg bestemmer at vi skal gå, uten protester. Når jeg går med begge to, gir Tess meg full oppmerksomhet mens Mille holder på med sitt.  Det handler om personlighet og galskapen etter godbiter, men jeg har også, når de går i bånd, forsterket det ved å gi Tess oppmerksomhet for å få henne med meg. Jeg har prøvd å kompensere ved å gå tur med Mille alene, og en del har det hjulpet.

Tess apporterer og elsker å hente gjenstander som jeg har gjemt, og dette bruker jeg mye for å holde henne i aktivitet. Mille er med og får godbiter når Tess får, men holder seg unna søket med mindre hun får tillatelse av meg. For noen dager siden ga Tess seg før hun hadde hentet den siste leken som lå godt gjemt i en gresstust. Hun visste nok hvor den var, men ville ikke mer. Da det var helt klart at Tess hadde gitt seg, gikk Mille fram med et stort smil og markerte leken med labben. Hovedfokuset hennes var ikke bare på belønningen, som jeg trodde, det var på søket.

Da Tess ble syk for 3-4 mnd. siden, var situasjonen sånn at Mille, når vi gikk alene, viste meg hvor hun hadde lyst til å gå ved å plante alle fire beina i bakken hvis hun ikke likte mitt valg. Jeg har oppfordret henne til å velge, men hun har har ikke rikket seg før jeg har foreslått rett vei. Da løfter hun hodet og vandrer avgårde med halen i været. For et par dager siden skjedde det plutselig en forandring. Vi kom til et veikryss og Mille stoppet, så først på meg og deretter nedover den veien hun hadde lyst til å gå. Det var et aktivt spørsmål og ikke bare en stille protest. Jeg elsker denne nye tydeligheten hennes 

Hunder er prisgitt menneskene sine. Jeg prøver å la mine velge selv når det er mulig, enten det gjelder hvor vi skal gå, hva vi skal trene eller leke, hva slags tygg de har lyst på eller annet. Det er absolutt ikke i konflikt med å være konsekvent og en tydelig leder. For Mille har det heller ført til at hun er mer oppmerksom på meg. Men det er jeg som bestemmer når de kan få bestemme. Noen ganger har jeg ikke anledning til å gå dit Mille ønsker. De vet at det er jeg sier at det ikke går, kommer hun med meg uten protester. Jeg prøver å gjøre henne oppmerksom på det på forhånd hvis det er en sånn type tur at jeg må bestemme det meste. Jeg bruker begrepet "gå fort og fint", noe hun godt forstår (men kan glemme hvis hun støter på en vidunderlig duft  ) Rett rundt hjørnet er vi der at jeg kan bruke en verbal kommando for å fortelle henne at hun kan velge selv. Skjønt det er vel egentlig ikke nødvendig, vi forstår hverandre godt sånn det er nå 

 



RSS