Blogg

Lydighetstrening og internkonkurranse

2011-10-28 03:35 | 2 kommentarer

Denne uken har jeg vært på lydighetstrening i Villhunden med Mille, og intern - konkurranse i MOHK med Tess.

Mille og jeg var sent ute, og hoppet rett inn i fellesdekken. Dette kom litt brått på, syntes Mille. Å være hjemme alene med Tess hele dagen, springe luftetur, få litt forkuler og så kjøre til Skjeberg er heller ikke den beste starten på en trening. To fremmede hunder var det der også. Så hun lot rett og slett være å dekke. Hun som har så fin en klask. Hun har riktignok vært motvillig til å dekke de siste par ukene. Jeg lurer på om hun er lei disse lydighetsøvelsene. Jeg prøvde de skikkelige måtene for å få henne ned i dekk. Men alle sto og ventet på oss, og så begynte jeg å mase. Mille bare satt og så på meg. Nå ja, hun prøvde seg en gang med et bukk, men dekk - øret hennes var døvt. Og jo mere jeg maste jo stillere satt hun - selvfølgelig. Til slutt tok vi en pitteliten pause og jeg fikk henne ned og tok henne rett opp i sitten igjen. Dermed avsluttet det på en måte vellykket. Etterhvert kom hun seg inn i treningsmodus, og lineføring i diverse varianter klarte vi bra. I sitt og bli var hun skikkelig flink. I denne treningen hadde ikke Mille de beste forutsetningene, med stresset på forhånd og fremmede hunder i gruppen. Likevel kom hun i siget etterhvert, flinke jenta.

På slutten av treningen ble hun introdusert for ruta. Vi prøvde med en leke i ruta, men da var hun så sliten at leken var uinteressant. Men ruta skal vi klare  .

Det var forresten to hanner på treningen som mente at Mille absolutt var på vei inn i løpetid. Jeg kan ikke se noen tegn enda, men gjett om hun blir sjekket hver dag. Jeg er så spent!

 

I MOHK har de begynt å arrangere internkonkurranse den siste treningen i hver mnd. Kjempebra med denne muligheten til mengdetrening i en konkurransesetting, og med dommer. Konkurransen starter med 2 min. fellesdekk. Deretter velger vi fire øvelser hver fra den klassen vi konkurrerer i. Det gis maks ti poeng for hver øvelse, som så legges sammen. Ingen koeffisienter, så alle får maks samme poengsum.

På fellesdekken fikk vi 8 poeng. Trekk for dobbeltkommando - førerfeil. Jeg sviktet atter en gang i knærne når jeg kommanderte dekk - at jeg aldri kan lære! Dessuten bjeffet Tess under store deler av dekken. I dekk fra holdt fikk vi også 8 poeng. Trekk for litt snusing i starten og en smule treg dekk. Den neste øvelsen vi hadde valgt, var stå under marsj.  Ny førerfeil  . Jeg kommanderte i stå før vi var helt på høyde med dommeren. Dette gjorde at hun trodde jeg prøvde å unngå at Tess stoppet før kommando fordi hun kjente øvelsen og visste det skulle skje ved dommer. Bare 7,5 poeng. Fjerde øvelse var innkalling. På første forsøk var det en stor hund som begynte å bjeffe rett bak ryggen på Tess etter at jeg hadde gått fra henne. Hun ble redd og kom tuslende mot meg. Dommeren syntes det var urimelig å nulle oss, så vi fikk starte på nytt. Det var mulig å springe litt raskere, så vi fikk et poeng trekk; ni poeng. I avstandskommandoen hadde hun litt framdrift og vi fikk 8 poeng. Tilsammen 40,5 poeng av 50 mulige. En god porsjon flere enn på den offisielle konkurransen forrige uke. Jeg var roligere og Tess hadde nesten ikke nesa i bakken. Jeg er fornøyd jeg. Nå skal vi konkurrere videre med oss selv  .


Tess og jeg har debutert i lydighetsringen

2011-10-16 16:45 | 1 kommentarer

Så har vi debutert i lydighetsringen, Tess og jeg. Det var på tide. Vi har vært med i en treningsgruppe hos Villhunden siden Tess var liten, men vi har aldri trent mot å konkurrere før i høst. I høst har Tess fått være med i konkurransegruppa i Moss og Omegn Hundeklubb 3 ganger. (Den fjerde uken byttet jeg henne ut med Mille fordi jeg var flau over all bjeffingen hennes. Tess synes det er meningsløst å vente når man er på trening. Da skal kommandoene og godbitene komme på rappen.) Instruktøren i konkurransegruppa er Nina Isberg Andersen, som også hadde bronsemerkekurset som jeg gikk på med Mille sist vår. Da trente jeg Tess parallelt og hun fikk være med på prøven. (Og vi fikk mange flere poeng enn vi fikk i dag.)

Nina er både en dyktig instruktør og en skikkelig inspirasjonskilde. Monica og jeg lot oss overtale til å stille på stevne i Norsk Schæferhundklubb, Avd. Indre Østfold. Den siste uken har det blitt flere turer til Moss for å trene, og Nina stilte opp og arrangerte generalprøve. Her gjennomførte Tess hele programmet uten godbiter og på en veldig bra måte. Når vi trener, har hun oppmerksomheten rettet mot meg så og si hele tiden.

I dag var dagen der. Jeg våknet av at Mille la seg på ryggen ved siden av meg og ville bli klødd på magen. Der var jeg farlig nær ved å forsove meg. Dyra måtte springe på morgentur, ikke noe slentring og snusing i dag. Etter litt feilkjøring ankom vi stevneplassen og fant Monica og Nina. Nina som var så snill å bli med for å være moralsk støtte. Det var utrolig godt med den støtten og noen gode råd før start.

Det var 28 startende i klasse 1. Tess og jeg var i første pulje. Programmet starter med tannvisning. Dette kan Tess fra utstillinger og vi fikk 10 poeng. I fellesdekken var hun kjapt ned og lå stille, men pep seg gjennom de 2 minuttene. Typisk Tess. Poengsummen ble 7,5. Så begynte moroa for alvor. Fra lineføringen startet og ut hele programmet hadde Tess nesa i bakken. Gressbanen var veldig mye mere spennende enn meg som ikke engang hadde en liten forkule. Lineføringen ga 6 poeng. I dekk fra holdt nullet vi. Da gikk hun rett og slett fra dekken for å snuse. Langt gikk hun også, og latet som jeg ikke var der, men jeg fikk hanket henne inn igjen. Innkalling fra sitt synes jeg gikk flott. Tess kom i full fart, men vi fikk trekk for skjev innsitt. 8,5 poeng. Stå under marsj; snusing under marsjen og 6,5 poeng. Så dumt når hun sto pal. I fritt hopp over hinder nullet vi. Tess gikk rett og slett utenom hinderet. Dette synes jeg ikke er rart. Hun har utført hele øvelsen med lydighetshoppet to ganger tidligere. (De gangene gjorde hun det faktisk riktig.) Hjemme har vi trent masse med agilityhinder, og det går så og si alltid bra. Kontroll over hunden på avstand synes nok jeg gikk litt bedre enn dommeren syntes, men det var noe framdrift under dekken - 7 poeng. Helhetsinntrykk; 6 poeng. Her fikk vi skikkelig trekk pga. snusingen og den manglende kontakten mellom oss når Tess hadde nesa i bakken.

Total fikk vi 109,5 poeng og en 3. premiering. Vi ble nr. 18 av 28 startende. Dommer Svein Feragen var super; rolig, blid og veldig forståelsesfull mot nervøse nybegynnere. Langt om lenge var det premieutdeling og vi fikk to sløyfer for strevet.

Da er et av målene på listen over planer gjennomført; nemlig å debutere i lydighetsringen. Egentlig hadde jeg satt det som et mål for 2012. I det lyset er jeg kjempefornøyd med dagen. Og det skal nok bli Milles tur også.

Tusen takk til Nina og Monica for en veldig koselig dag  .


Mille i Vikingeskipet 08.10.2011

2011-10-09 12:59 | 1 kommentarer

Opp 04.30. Ut på luftetur. Mor har satt av god tid til morgenturen. Hun glemmer ikke den gangen Mille var liten og ikke alltid holdt seg. Den gangen det var 20 kuldegrader og hun nektet å sette beina på bakken, selv med potesokker. Kjører hjemmefra 05.30. I følge Google maps skal turen Halden - Hamar ta 3 timer. Mor beregner 4 timer for å ta høyde for sannsynlige feilkjøringer og alt annet som kan skje på veien. Og så kan jo parkering ta lang tid... Resulatet er at vi sitter ved ringen 08.45. Vi har frammøtetid 11.00, men planen er endret til 11.40. Det vil si at vi har 3 timers ventetid.

Vi sitter og koser oss en stund. Ser på noen av de 50 schnauzerene som skal i ringen før oss. Går en tur ut. Mor er lettet over at Mille tisser. Ute møter vi Elisabeth og Chiqo. Mille er så streng med andre hunder for tiden så mor lurer på hvordan denne hilsingen skal foregå, men her er det ingen grunn til bekymring. Mille blir skikkelig sjarmert av Chiqo, og helt på flørter'n selv. På vei inn møter vi Lisbeth og søte Lexi.

De andre går for å se på agility. Mor skulle også gjerne ha sett Irene og Taxi i ringen, men Mille liker ikke å gå rundt på utstillinger, så vi velger å ta det med ro ved vår ring. Mille legger seg i buret. Mor ser på dommeren og lurer på hvordan Mille vil like denne store mannen. Og hun synes det er litt rart at han ber eierene vise hundene sine for så å stille seg med ryggen til når de løper i ringen. Etter en stund kommer Elisabeth og Chiqo tilbake. Mor synes det er koselig. Det synes Mille også, ikke minst fordi Elisabeth har pølse. Men Chiqo får mer enn henne, for mor sier hun må vente, og tilslutt må hun si fra at dette ikke er greit. Chiqo tar det pent. Og så er det fred i leiren igjen.

Det er kooikernes tur. Først ut er junior Nico som får rød sløyfe. Så er det Chiqo og Taxi som får hver sin blå. Begge har fått cert av andre dommere tidligere. Lexi er redd i ringen, så hun får også blå sløyfe. Dermed er det vår tur. Mille begynner å hoppe på meg med en gang jeg reiser meg for å gjøre oss klare til å gå i ringen. Hun er sliten. Jeg er nervøs. Kanskje er det hennes måte å forsøke å dempe mitt stress i tillegg til sitt eget ubehag med store utstillinger.

...Hei mor, nå hopper og spretter vi litt. Gi meg litt kylling da! Vi later som den mannen ikke er her. Å huffda, skal han ta på meg? Det vil vi vel ikke, mor. Ok da, jeg kan vel stå her. Men jeg viser ham at jeg ikke liker dette altså. Men løpe i ringen, det kan vi godt. Da er det bare du og jeg, mor. Dette kan vi. Men hva er den rare lyden dommeren lager nå? Den liker jeg ikke. (Kjære Mille min, det er meningen du skal se oppmerksomt og fornøyd på dommeren når han lager en sånn eller en hvilken som helst annen lyd.)...

Dette dyret mitt som kan oppføre seg så fint. Som senest på forrige utstiling gjorde presis som hun skulle. Som rett i forveien hadde stått som en prinsesse utenfor ringen. For ikke å snakke om hvor flott hun gjør det hjemme.

Resultatet av kvalitetsbedømmingen blir Excellent, uten CK.: Mgt tiltalende helhet. Velformet hode. Bra uttrykk men lite forstørd av miljøen. Bra hals, tilstrekkelig forbrøst. Velkroppad. Gode vinklar. Rør seg med ngt kort steg, trang bak." Dommer: Åke Cronander.

Skrittlengden får jeg ta ansvar for. Mille har fått kritikk for at hun er noe vinglete i brystet når hun løper, og da skal en jo ikke bevege seg for raskt mot dommeren. Dette med tempo er vanskelig. At hun er trang bak har jeg aldri hørt før.

Så nær championatet, og likevel ikke. Enda er jeg fornøyd. Etter to blå sløyfer var det godt å få en ny bekreftelse på at hun duger. Hun fikk en flott eksteriørbedømming. Hun er vakker min lille Mille. Dommerens sluttkommentar til meg var; hon er presis som man vil ha dom. Hon er bare lite blyg. På spørsmål bekreftet han at det var denne blygheten som gjorde at hun ikke nådde opp til CK denne dagen.

Konklusjon:     1. Ny giv for miljøtrening på steder med mye mennesker og dyr.

                      2. Finne store menn som kan agere dommere.

Neste gang i ringen er på rasespesialen i Nederland 13. november, sammen med ca. 150 andre kooikere. Da skal vi reise sammen med Milles oppdretter Katarina Bladh fra Kennel Moonhaven. Uansett resultat i ringen, er jeg sikker på at det blir en flott opplevelse.


Innkallingstrening og kos

2011-10-04 10:55 | 0 kommentarer

Tidlig en mandag morgen kjennes det som festningen er bare vår. Hver høst tar hundeeierne campingplassen tilbake.Denne flotte plassen vår blir okkupert av turister i sommerhalvåret. Like ved ligger et lite skogholt, et ideelt sted å la hundene løpe fritt. Her ligger også Overberget med en liten innelukket plass, og voller som små dyr synes det er spennende å spankulere på toppen av. Her har de virkelig fullt overblikk (og mor litt hjertet i halsen). I dag møtte vi en skoleklasse som skulle ha omvisning på den andre kanten av festningen. På vei tilbake til bilen, så vi en eneste mann med en hund. Festningen var vår!

Den utålmodige pipingen starter når vi kjører opp den siste bakken, de sitrer når bakdøra åpnes - og så er det full lykke. Mille tar plassen i besittelse på et øyeblikk. Tess setter nesa i bakken og erobrer plassen på sitt vis, men hele tiden med et blikk på meg. Jeg har kylling i lomma, må vite.

Jeg ergrer meg over at frisbeen ligger igjen hjemme.Tess hadde trengt å løpe litt, og hun viker nesten ikke fra siden min. Kanskje er hun ikke så god i kroppen i dag. Men hun hadde likevel hatt godt av å løpe. Fri bevegelse og fart er super behandling av muskelsmerter og forebygging av nye låsninger.

I tillegg til kos, er innkallingstrening dagens tema. Jeg er alltid bittelite redd for at de skal dra på langtur uten meg.  Med Tess har jeg tre innkallingsord. Det første er varianter av KOM; det står ikke om livet, men du skal begynne å bevege seg mot meg med en gang. Så er det HIT som betyr; nå kommer du asap – det er kjempeviktig! Og i tillegg til dette har vi vårt eget private innkallingsbegrep; KOM Å FÅ. Lykken er at Tess gjør nesten hva som helst for mat. Hun kan oppgi mange gode dufter for noe godt å spise.

Tess er 99% trygg på innkalling.Det er bare rådyr og hare jeg ikke alltid kan konkurrere med. Vi har mye rådyr og hare rundt huset, men vanligvis jager hun dem bare ut av eiendommen. På festningen er heldigvis ikke dette det store problemet. Med Mille føler jeg meg ikke like trygg. Hun har ikke fått så mye trening som Tess fikk da hun var liten. Jeg har ikke det samme grunnlaget med henne fordi jeg ikke fikk henne før hun var 4 1/2 mnd., og hun har nok ikke fått det samme ansvaret heller. Ikke bare lett å komme som nr. to og alltid være minst. Mille har tatt seg noen småspurter hjemme. Jeg er kjempefornøyd med at Tess kommer tilbake på innkalling selv om Mille suser videre. Heldigvis har det ikke tatt lang tid før Mille er tilbake igjen - måtte bare springe litt først. De har imidlertid tatt seg et par langturer sammen. Jeg liker dårlig at de er borte mer enn en halvtime med trafikk på alle kanter.

Et problem med Mille er at hun ikke gir meg kontakt når jeg kaller henne inn. Hun kan komme, men uten å se på meg. Hvis hun er veldig opptatt, kommer hun ikke, fortsetter bare med det hun holder på med uten å la seg merke med at jeg roper - inntil hun er ferdig med det hun holder på med. Jeg vil at hun skal ta kontakt med blikket når jeg roper. Jeg vil ha en tilbakemelding på at hun har hørt meg. HIT-kommandoen skjønner hun, men den vil jeg bare bruke når det virkelig er viktig at hun kommer straks. Å komme for Å FÅ, som Tess gjør, interesserer henne ikke.

I dag fikk vi masse god trening både i kontakt og innkalling. Vi trente masse på innkalling når hun var så nærme at jeg var ganske sikker på at hun skulle komme, for å gi henne erfaring i at det lønner seg å komme til meg. Masse ros og kylling.

Når hun ikke kom på første innkalling og når hun stakk så langt at jeg ikke kunne se henne, gjemte jeg meg sammen med Tess. Jeg må innrømme at det å gjemme meg når hun var på vei fra meg, krevde litt is i magen. Det som skjedde, var (selvfølgelig)at hun kom tilbake raskere enn om jeg har stått og ropt etter henne. Og når hun kom, kom hun som et lyn. I løpet av den timen vi holdt på i dag, ble hun riktig så flink til å passe på meg. Eller kanskje jeg skulle si at jeg ga henne mulighet til å vise at hun kan det. Jeg skulle ønske jeg visste hvordan hun ville ta det hvis hun dro på langtur og plutselig oppdaget at jeg var borte. Jeg har vært kjemperedd for Tess noen ganger, men jeg vet ihvertfall at hun finner veien tilbake. Men hun kan jo bli skadet... Selvfølgelig er grunnen til at jeg kjenner Tess på denne måten, at jeg har gitt henne masse frihet. Jeg har visst blitt mere pysete med denne lilljenta mi. Jeg synes det er vanskelig jeg, denne balansen mellom frihet og kontroll, muligheter og risiko. Dette er noe jeg må jobbe mere med.

 Mange interessante dufter

 Mange spennende dufter som konkurrerer med mor.

 

Spennende med hull i bakken

 Hvem kan høre når en har hodet nedi et spennende hull?

 

Mille - dronning på haugen

Mille - dronning på haugen

 

Mille på Overberget

Mille på Overberget

 

Tess har fullt overblikk

Tess har fullt overblikk