Blogg

Dogs4All 2011

2011-11-27 11:40 | 2 kommentarer

I går var jeg på Dogs4All. Det var rart å være på hundeutstilling uten hund, følte meg på en måte litt naken. Jeg hadde meldt på Mille, men hun fikk av flere årsaker bli hjemme. I fjor stilte jeg begge - og begge kom på annenplass i forhold til tittelen Norsk Vinner 2010. I år sto Norge som arrangører av Nordisk mesterskap i kreativ lydighet, og dette var jeg bare nødt til å få med meg. Og så måtte jeg se kooikerne gå.

Det var 15 kooikere som stilte. Fordelen med å komme uten hund, var jo at jeg kunne vende oppmerksomheten mot de andre hundene - og det koste jeg meg skikkelig med. Det er alltid hyggelig å treffe utstillingsvenner. Dette året var Eva og Nigel Griffith der med sine hunder Moonhaven Lay All Your Love On Me - Elsa og Moonhaven Fabulous Maroon - Saga. Saga er kullsøster til Mille.

Linux - N SE UCH Cirtaps's Prins L-D Linux Van Berk, en flott hanne, hadde virkelig dagen sin. Han løp som en drøm, endte som BIR og kan føye Norsk Vinner 2011 til tittelene sine. Gratulerer Marianne Halland! 2BHK ble Nordkooik's Nico. Han fikk dermed certet. Veldig bra av en hanne på 1 1/2 år. Linux sin bror Marvin - N UCH Marvin Prins L-D Marvin van Berk, kom på tredje plass av hannene. Han hadde for dagen mest lyst på glad gallopp, men Marianne Nordengen ført ham likevel hederlig i ringen. Det var flere sky hunder i ringen denne dagen, ikke helt utypisk. En av dem var Saga. Hun er så flott eksteriørmessig, og glad og trygg til vanlig. Denne dagen vegret hun seg mot å la seg undersøke av dommeren som lot det være og ga henne KIP. Eva og Nigel fikk imidlertid full uttelling på Elsa. Hun ble BIM og dermed Norsk Vinner 2011, og hun oppnådde også tittelen Nordisk utstillingschampion denne dagen. Gratulerer! 2BTK ble veteranen INT NORD UCH Zita. Det var ingen tisper som ikke allerede var champion som fikk CK, så dermed ble det ikke utdelt noe cert her. Norsk juniorvinner tispe ble nydelige Cirtap's Barones Leah van Nilva-G. Gratulerer til Elisabeth Hanssen! Det var ingen juniorhanner som stilte, så dermed ble det heller ingen Norsk juniorvinner hanne.

Norge stilte for første gang i Nordisk mesterskap i kreativ lydighet (Freestyle og Heelwork To Music). Det var flott gjort, for dette har bare vært en offisiell sport i Norge siden januar 2010. Det har vært relativt få muligheter til å konkurrere, og de fleste har ikke nådd lenger enn til de lavere klassene. En utøver; Jessica Karlgren, har nådd klasse tre. I går, lørdag, var det lagkonkurranser hvor Norge kom på 4 plass i begge grener, og kvalifisering til den individuelle finalen. De 8 beste i hver gren går videre. Alle de norske gjorde en hederlig innsats, noen med riktig så bra resultater. Norske Marianne Aas med sin Australian Shepard kvalifiserte til finalen. Hun leverte en flott forestilling med et utrolig kreativt program. I finalen i dag, søndag, kom hun på 5. plass.

Her ligger alle resultatene fra Nordisk mesterskap i kreativ lydighet: http://norsk-freestyleforening.no/empty_51.html

Hjemme satt Tess og Mille og ventet. De hadde hatt det riktig så bra, med tre turer ut med nabovenn Tone. Min shoppingrunde på utstillingen endte med to okseører, og hadde de kunnet klappe så hadde de gjort det. Det ble likevel litt trist for Tess etterhvert når Mille hadde 3/4 igjen og hun satt der med ingen ting. Det er ikke alltid lett å være raskt nemlig. Dette lot seg imidlertid raskt bøte på med en liten treningsrunde. Tess har et praktfullt uttrykk når hun setter seg ved siden av meg og ber pent om vi ikke kan trene litt. Vanligvis får hun ikke bestemme når vi skal trene,men i går ga jeg etter. Vi trente kombinasjoner av momenter, og hadde en super økt. Mille fikk selvfølgelig også tilbudet, men hun var temmelig fjern - som den løpetispen hun er om dagen.

Jeg hadde forresten også en koselig prat med Therese og hennes far, som gjerne vil ha en valp fra Mille. Nå står parringen for døren  .


Utstilling i Nederland 13.11.2011

2011-11-16 09:36 | 2 kommentarer

Mille og jeg har deltatt på Kampionenclubmatch VHNK 13.11.2011 - den nederlandske kooikerklubbens årlige utstilling. For meg var dette høydepunktet i utstillingskarrieren; å få stille hund på rasespesialen i rasens hjemland.

Vi dro hjemmefra torsdag morgen. Første stopp var Gnosjø i Småland i Sverige. Her holder Milles oppdretter Katarina Bladh til med sin Kennel Moonhaven. Mille var kjempeflink på toget - en drøm å reise med. (Hun hadde aldri vært med på toget alene, og tog med Tess er et helt lite mareritt. Hun piper i ett hvis hun ikke får sitte på fanget, og sånnt smitter jo.)

Katarina hentet oss på toget. Mille var lykkelig over å se henne igjen. Etter en matbit og litt jobb i dyrebutikken som hun driver med sin bror, ble de fem hundene hun for tiden har hjemme plassert rundt omkring i sine helgehjem. Utpå kvelden plukket vi opp Milles kullbror Zigge og hans eiere Marie og og Anders Randau, og satte kursen mot Nederland. Med kun et par hundelufteturer på veien, var vi framme i Amelo og det første shoppingsenteret, etter 13 timer på veien. Jeg skulle snart finne ut at det var en meget ivrig shopper som hadde tatt oss med på tur  .

Marie, Anders og Katarina

Marie, Katarina med Mille og Anders med Zigge.

Etter den første shoppingrunden kjørte vi videre til Deventer og shoppet videre. Det vil si, jeg shoppet ikke - foreløpig, for jeg hadde ikke armer til å bære med meg mere på toget og håndtere Mille samtidig. 

Noe som var utrolig deilig i Nederland, er at hunder kan være med nesten over alt. De er velkommen både i butikker og resturanter. Mille var kjempeflink. Riktignok sa hun fra at hun ikke likte de hundene som var så uhøflige at de stakk nesa si opp i fjeset hennes, men det må være lov. På restaurantene la hun seg stille under stolen min. 

 På restaurant

 

På hotellet hoppet Mille rett opp i senga til Katarina. Vet ikke riktig om det var pen oppførsel, men det var jo søtt av hun som tror hun ikke klarer å hoppe opp i sofaen hjemme.

 Mille og Katarina

  

Lørdagen ble tilbrakt med shopping i Utrecht. Her kapitulerte jeg og fant både det ene og det andre jeg også. Det ble ingen liten pakke som Katarina måtte sende meg etter turen  .

Søndag var dagen for turens høydepunkt; rasespesialen. Vi kom til utstillingshallen da det åpnet kl. 08 om morgenen, fant stoler og en fin plass å sitte. Her satt ikke folk seg klint rundt ringen som vi er vant til, så det var lett å følge med på hva som skjedde. Det var satt opp fire ringer hvor bedømmingen skulle skje parallelt. Vi hentet nummerlappene våre og katalogen. I Milles klasse åpen gruppe tisper, var det 18 hunder og Mille skulle stille sist. Zigge skulle stille omtrent samtdig i åpen klasse hanner. Totalt var det 128 deltakende hunder, så etterhvert strømmet det på med kooikere i alle fasonger.

 Fra utstillingshallen

Visningen av hundene foregår på en litt annen måte enn hjemme i Norge. Første skulle alle hundene i klassen inn i ringen samtidig. Det var rart å løpet rundt i en ring med 18 hunder, vi som er vant til en håndfull. Deretter ble klassen delt i to puljer, og Mille og jeg var sist i annen pulje. Først løp alle hundene igjen et par runder. Deretter var det den kjente visningen av hver hund, med undersøking av dommer, løpe fram og tilbake og i trekant. Hittil hadde jeg hatt hjertebank, men etterhvert så jeg jo at her var det like stor variasjon i handlernes kompetanse som hjemme. (Jeg havnet forresten ved siden av en veldig hyggelig dame i ringen. Hun viste seg pussig nok å være eier til Milles far Aybo.) Etterhvert tenkte jeg at dette var jo ikke farligere enn å stille i Letohallen - men selvsagt skulle jeg gjøre mitt beste for at Mille skulle vise seg fra sin beste side. Det startet med at Mille ble redd for dommeren. Men jeg kjente meg rolig, så hun sto rimelig stille likevel. Da vi skulle springe fram og tilbake, dro hun og ville helst ut av ringen, men innen vi kom til trekanten hadde hun roet seg og fått halen i været  .

Etter at Mille som siste tispe var vist, skulle alle hundene igjen inn i ringen og løpe enda noen runder. Nå ble de fire som skulle plasseres, valgt ut. I Nederland velges det ut fire hunder fra hver klasse som så plasseres fra 1 - 4 i finalen etter at bedømmingen er ferdig i ringen. Utvelgingen startet med at to ble plukket ut og flere ble takket ut av ringen. Deretter løp vi enda et par runder. Så ble det samme gjentatt, og en til ble plukket ut. Tilslutt var vi fire igjen i ringen. Her ble det ikke Mille som ble plukket ut, men jammen var vi med nesten til topps  . De hundene som ble valgt ut, var store. Et par så ut som hanner i mine øyne. Med en dommer som likte store hunder, nådde min lille Mille selvfølgelig ikke opp. Utstillingen ble avsluttet med at de fire hundene fra hver klasse ble plassert. Her må jeg innrømme at jeg falt ut. Det var mange klasser og alt foregikk på nederlandsk. Men moro var det likevel å se hvilke hunder som nådde til topps.

Resultatet og kritkkken fikk vi først etter at visningen i ringen var ferdig. Mille fikk Zeer goed - Very good. Det var 10 tisper i klassen som fikk denne bedømmingen og 4 som fikk Good. Resultatet til de fire som ble plassert, glemte jeg å sjekke. Dette ble ikke offentliggjort før bedømmingen i finaleringen var over, men det er ingen selvfølge at alle disse får Excellent. Nederlenderne har ikke ck. Zigge fikk også Very good. Han er en flott hund som vant rasespesialen i Sverige 14 mnd. gammel. Denne dagen ble han dessverre veldig redd for dommeren som dermed ikke fikk undersøkt ham skikkelig. Men han løp flott og kritikken inneholdt ordet prima flere ganger.

Kritikken dommeren skrev om Mille, er på nederlandsk. Den ligger, oversatt til norsk, under fanen Mille og utstillingskritikker. Dommeren ble beskrevet som streng når det gjaldt vurderingen, så kritikken er jo kjempeviktig. Den starter med "svært fin helhet" og avsluttes med "vennlig hund".

Rett etter utstillingen satte vi nesa nordover, og Mille og jeg var hjemme igjen etter 23 timer på farten. Det var virkelig koselig å være på reise med Mille. Hun oppførte seg så pent, og etterhvert virket hun mye tryggere på seg selv enn hun er til vanlig når Tess styrer showet. Det er vanskelig å la være å ha fokus på en egenrådig og skravlete Tess når vi er ute på tur. Nå kunne jeg i flere dager gi Mille min fulle oppmerksomhet, og det nøt vi begge til fulle. Jeg koste meg også skikkelig med resten av reisefølget.

Jeg behøver vel ikke si at dette var en vellykket tur  .