Blogg

Oppsummering av 2011

2011-12-30 10:56 | 1 kommentarer

Jeg er veldig godt fornøyd med den framgangen hundene har hatt i løpet av høsten. Lydighetsøvelser og ulike triks sitter bedre, og nye er innlært. Alt har selvsagt ikke gått etter planen, mye av praktiske grunner. Likevel, på noen områder er vi forut for vår tid  .

Oppdrett og valper

Jeg forsøkte å parre Mille i slutten av november, men dette var dessverre ikke vellykket. Sånn kan det gå når begge hundene er uerfarne. Jeg prøver igjen ved neste løpetid, denne gangen med en eldre hanne som har vært parrer flere ganger tidligere. Mille forventes å løpe i august.

Utstilling

Det var en stor opplevelse å få stille Mille på den nederlandske rasespesialen i Asperen 13.11.2011. Her deltok ca. 130 kooikere, og det kjentes som om det var kooikere over alt. Vi hadde en flott tur med Milles oppdretter Katarina Bladh, Milles kullbror Zigge og hans eiere Marie og Anders Randau. Resultatet på utstillingen ble Very Good. Mille kom ikke med blant de fire som ble plassert, men kom høyt opp i uttagningen. Denne dommeren likte store hunder, og der når ikke min Mille opp.

Jeg stilte Mille på utstillingen til Moss og Omegn Hundeklubb 31.08.2011. Her ble resultatet Very Good. Det negative av kritikken handlet om at hun fortsatt har for lite utviklet brystparti. Mille ble også stilt på Norsk Kennel Klubs utstilling på Hamar 08.11.2011. Her ble resultatet Excellent, men uten ck. Dommeren sa at grunnen til at hun ikke nådde helt opp denne gangen, var at hun var litt for blyg. Hva hjalp det at jeg syntes det var en streng vurdering. Jeg trakk henne fra Dogs4All i Lillestrøm fordi hun var høyløpsk.

Det ble ikke noe storcert og championat dette året, men det kommer nytt år og nye muligheter  .

Utstillingstreningen har foregått på hjemmebane. Dermed mister vi jo treningen i konkurransesituasjon med flere hunder i ringen, støy og tilskuere. Utstillingstrening i gruppe ble nedprioritert til fordel for konkurransegruppe i lydighet med Tess, som foregikk på samme tid.

Kreativ lydighet

Trening i Freestyle og Heelwork to music har også i stor grad foregått hjemme. Tre av de treningsgruppene jeg ønsket å delta i dette halvåret, foregikk desverre på samme dag. I vinter har jeg deltatt med Tess på innetreninger arrangert av Råde hundeskole. Jeg savner gruppen i Halden, som ble lagt ned sist vår.

Med begge hundene har jeg fortsatt som mål å starte i rekruttklassen i Freestyle. Programmet til Tess har vært klart lenge. Det står på min skrekk og gru for å gå i ringen, for når jeg blir nervøs kan Tess gå over til å snuse i bakken. Forhåpentligvis kan det bli litt konkurransetrening i Moss i løpet av våren. Tess og jeg holder også på å lære inn et lite heelworkprogram. Konkurranse eller ikke; kreativ lydighet er hele programmer, ikke bare å gjøre enkeltstående triks. Jeg har ikke ferdig noe program for Mille enda, men hun er klar til å begynne å sette sammen ulike momenter.

Jeg har begynt å trene begge hundene samtidig, både til å gjøre det samme og til å gjøre forskjellige øvelser. Den største utfordringen er å få Tess til å holde posisjonen mens Mille får en ny kommando. Tess vil gjerne være med hele tiden. Hvis jeg må bruke dobbeltkommando på Tess, er det lett at Mille tror hun har gjort noe galt. Foreløpig er vi helt i startfasen.

Lydighet

Med Tess har jeg trent lydighet i Moss og Omegn Hundeklubb (MOHK), og vi har debutert i LP1. Det ble bare en tredjepremiering; Tess hadde nesa i bakken gjennom hele programmet. Ut fra at mitt mål var å våge å stille i løpet av 2012, er jeg likevel godt fornøyd. Jeg kunne valgt å vente til vi var bedre forberedt, to av øvelsene fikk vi bare trent på den siste uken før konkurransen. Likevel kjente jeg at det var bra for meg å kaste meg i det. Vi kommer til å prøve igjen utover våren. Etter denne konkurransen deltok vi i en internkonkurranse i MOHK, og det gikk mye bedre enn på den offisielle prøven.

Mille har jeg trent med i Villhunden hundeskole. Her trener vi også på LP1 øvelsene, men ikke så konkurranserettet som i Moss. Mille er god; hjemme gjør hun enkelte av øvelsene bedre enn Tess fordi hun er så rolig. Med andre hunder som hun ikke kjenner, blir hun stresset. Vi skulle ha jobbet med å være i en konkurransesituasjon med forstyrrelser, men dette har det ikke vært praktisk mulig å få til med begge hundene. Målet er fortsatt å få med Mille i ringen i løpet av 2012.

Spor og feltsøk

Vi har ikke gått spor i skogen, men drevet mye feltsøk på eiendommen. Det er veldig populært å søke etter både gjenstander og godbiter. Middagen er dobbelt stas når de får snuse seg fram til halvparten,  som jeg har gjemt rundt i huset. Jeg startet på å lære dem kantarellsøk, men kom av praktiske grunner ikke lenger enn til å søke etter kantarell som jeg hadde gjemt i hagen. Det klarte forøvrig begge to utmerket.

Kurs

Det ble ingen kurs denne høsten. Det ble sånn blant annet fordi jeg hadde en kneopersjon tidlig på høsten. Sommerkurset med Tess hos Frida Binette/Råde hundeskole ga imidlertid påfyll som varte en stund.

 

2012

Planer for 2012 står under fanen "Planer" på startsiden.


Hundens sanseorganer

2011-12-28 21:52 | 2 kommentarer

Nå har jeg akkurat vært ute i hagen og lekt med Tess. En av favorittene hennes er at jeg kaster en ball som hun så kan hente for at jeg skal kaste den igjen. I kveld ble jeg igjen imponert av at hun ikke kræsjer med gjerdet. Hun har ca. 20 meter å løpe på, kommer raskt opp i full speed og bråsnur rett ved gjerdet. Dette inspirerte meg til å lete opp litt data om hundens sanseorganer.

Synssansen. Hunder ser betydelig bedre i mørket enn det vi gjør. Øyet er konstruert slik at det konsenterer lyset som kommer inn på øyet, mye bedre enn hos mennesket. De oppfatter også bevegelse på avstand mye bedre enn mennesket, men har problemer med å se det som står stille på samme avstand. Jeg har mere enn en gang vært lettet over at Tess og Mille ikke har oppdaget en katt som sitter musestille på en eiendom vi passerer. Mille varsler det meste, og bjeffing er ikke alltid like populært, f,eks,en tidlig søndag morgen. Jeg har også oppdaget mye dyr og fugl jeg ellers aldri ville lagt merke til om ikke en av hundene hadde gjort meg oppmerksom på dem. Denne evnen til å se bevegelse på avstand skal være mest utviklet hos jakthunder.

Hundens breddesyn er også mye bedre enn vårt. Det er best hos hunder som har øyne som sitter nær hverandre, dvs. det varierer med snutelengde.  Område for skarpsyn er imidlertid bare halvparten så stort som menneskets, men varierer også med rase. Hunden har heller ikke så godt dybdesyn, og er dermed ikke god på å bedømme avstand. Dette er nok forklaringen på hvorfor Cocker Spanielen jeg hadde som barn, alltid hoppet for tidlig når vi skulle legge til brygga med båten. (Og så havnet hun selvsagt i sjøen, og regnet det som min feil). Kanskje er det også derfor mange hunder synes det er ubehagelig å gå i trapper, og som regel må lære dette.

Hunden ser ikke farger like godt som oss, så farger har ikke særlig betydning for dem. De kan imidlertid lære å skille på skarpe farger.

Hørselsansen. Hundens hørsel er dobbelt så god som vår, og de hører også frekvenser som er 2 1/2 gang høyere enn det vi kan høre. En hund kan f.eks. høre mus som piper og kan skille lyden av motoren til to biler av samme merke og modell. Mille varsler ofte det som for meg er helt uforståelig, men jeg kan se at hun hører noe. Noe jeg synes er spesielt interessant, er at en våt snute lukter bedre enn en tørr, pga. hvordan lukteorganet er konstruert. Dette er forklaringen på hvorfor hunder ofte slikker seg på nesen når de konsentrer seg om å lukte bedre.

Hunder med spisse ører har bedre hørsel enn de med hengende ører. Dette har utviklet seg over tid. En mynde har kanskje bedre behov for at ørene beskyttes mot støv og skitt, enn spesielt skarp hørsel.  Hos andre har mennesket selvfølgelig avlet fram endringer i eksteriøret pga. hva de anser være vakkert hos ulike raser.

Luktesansen. Hundens luktesans er særdeles godt utviklet; en million gang bedre enn vår. De har i snitt 40 ganger flere hjerneceller involvert i luktesansen enn det vi har; antall luktceller er 70 - 200 millioner mot menneskets 5 - 20 millioner. Mens menneskets lukteområde dekker 2 - 3 cm2, dekker hundens i snitt 150 cm2 (60 - 200 cm2). Hunder med spiss snute har bedre utviklet luktesans enn hunder med flatt snuteparti. Kooikeren er kjent for sin gode luktesans. Spor og feltsøk er morsomme aktiviteter og har selvsagt stor betydning for oss i alle ettersøkssammenhenger.

Smakssansen. Hunden har betydelig dårligere smakssans enn oss. Den har 12 ganger færre smaksceller. Mennesket har dessuten i snitt 9000 smaksløker mot hundens 1700. Hunden bruker derfor i større grad enn oss luktesansen for å forsterke smakssansen. Det er svært sjelden en hund smaker på noe den ikke liker lukten av. Min forsiktige lille Mille er et godt eksempel i så måte. Hun kan lukte så lenge på en ny type godbit at Tess klarer å snappe den foran nesen hennes. Det er sjelden hunder spytter ut noe den ikke liker, med mindre den må bruke munnen for å skille noe den vil ha fra noe den ikke vil ha. Min barndoms Cocker spaniel plukket nyper fra busken og spyttet ut frøene.

Kinestetisk sans. Med sin kinestetiske sans føler hundene blant annet temperatur, berøring og smerte. Det er nyttig å vite at hunden utligner kroppstemperaturen ved å skjelve refleksmessig, den er ikke nødvendigvis redd. Hunden peser for å slippe ut overskuddsvarme, den er ikke nødvendigvis sliten. 

I det siste har det kommet mange forskningsresultater på betydningen av utskilling av hormonet Oxytosin for utvikling av tilknytning mellom mor ogbarn. Dette er det samme for mennesker i alle aldre, og det gjelder selvsagt også for relasjonen mellom mennesket og hunden. Når vi koser med hunden vår, knytter vi bånd i tillegg til at vi nettopp koser oss begge to. Hundens har følelsessans i hårrøttene. Dette gjelder mest værhårene, men følsomheten er også spesielt sterk i øyebryn og i kinnene.

 

Tilknytning og et godt hundeliv. Det å kjenne til forskjellen i sansing mellom menneske og hund, handler om å kjenne vår egen hunds styrker og begrensninger. Det er ikke bare viktig når det gjelder spesielle funksjoner en hund kan ha, det er sentralt i bygging av kontakt og tilknytning og det handler om å la hunden bruke sine kvaliteter og kapasitet så den kan leve et best mulig hundeliv.

 


Trening - en liten oppdatering

2011-12-16 09:57 | 0 kommentarer

De siste par ukene har det ikke fristet å kjøre en time for å trene i pøsregn og kuling. Litt trening i hagen blir det hver dag, men her er halve gressplenen søle, så nå må den visst spares til det fryser til. Hundene har problemer med å forstå det der med å spare gresset. Særlig Tess vil i hagen. Når jeg begynner å kle på meg, går hun og henter ballen sin så det ikke skal være tvil om hva hun vil. Hun vil egentlig helst være på eiendommen sin - rusle litt rundt, sitte og vokte. Ingen bjeffing, hun bare sitter og ser og passer på. Av og til ender jeg av en eller annen merkelig grunn på trappa med Tess på fanget - riktignok med sittepute, men det er uten tvil Tess som sitter best. Hva jeg ikke lar meg overtale til av det dyret! Mille får sin egen tur i stedet. Begge vil selvsagt gjerne ha skogsturer på småstier hvor det er godt med dyrespor i nærheten, men jeg må skam bekjenne at de ikke har fått det store tilbudet de siste to ukene.

Men inne blir det trening og hodebry. De er så forskjellige disse dyra mine. Tess er kjapp og blir ivrig av selv den kjedeligste lille forkule. Hun kan engasjere seg til de grader at hun ikke hører kommandoene mine. Mille tusler avgårde - med mindre hun får kyling eller noe annet riktig godt. Da blir det fart på spinnen hennes også. Men forsiktig er hun i alt hun gjør. Et typisk eksempel er når vi nå har jobbet med framoversending til target. Tess fyker avgårde og toucher target så det fyker bortover gulvet. Mille går rolig fram og markerer med labben. For Mille er et av målene med dette å få til ruta. Hun lar seg ikke lokke verken av godbit eller leke. Avstandskommando er Mille kjempegod på nettopp pga. roen. Hun har stort sett rumpa på samme plassen når hun skifter mellom sitt og dekk. Tess derimot har lett for å kaste seg framover. Her må jeg jobbe med fokus før vi gjør selve øvelsen. Jeg har fortsatt å trene på bråstopp ved stå under marsj, med begge. Begge trenger fortsatt at jeg også bråstopper, men de har fattet poenget.

Jeg bruker også tid på å trene dem sammen. De har blitt ganske gode gå rundt meg begge to samtidig. De synes at de skal belønnes oftere enn når de gjør samme øvelsen hver for seg, men så har de jo også lært at de får hyppig belønning i nyinnlæring. Smarte dyr. At begge skal være på gulvet samtidig og gjøre ulike øvelser, er en stor utfordring. Tess har problemer med å forholde seg i ro mens jeg kommanderer Mille. Mille er veldig flink til å sitte og vente. Jeg har litt av en utfordrig når jeg må stoppe Tess, og Mille også tror hun har gjort noe galt, men de begynner å fatte at det skal komme deres navn før kommandoen før de skal reagere. Det hjelper også å snu ryggen mot den som skal vente. At begge er fokusert,må alltid til. På dette stadiet bruker jeg bare kommandoer som sitt, stå og dekk som de har i ryggmargen. Utfordringen ligger i at de skal gjøre ulike ting. Jeg belønner både den som gjør øvelsen og den som klarer å vente.

Ellers koser vi oss i sofaen ved peisen. Jada, de ligger i sofaen, tett, tett inntil meg  - som nå mens jeg sitter med kaffekoppen og oppdaterer bloggen. God helg til dere alle!

 


Kreativ lydighet i Mossehallen

2011-12-04 22:30 | 0 kommentarer

I kveld har Tess og jeg hatt en flott treningsøkt i Mossehallen. Carola, som har Råde hundeskole, har leid plass i hallen en rekke søndager i løpet av vinteren. Det er luksus med et treningssted som er godt og varmt, og hvor det ikke blåser  . Her er det også deilig stor plass til å strekke ut. I kveld var vi fem mennesker og åtte hunder. Carola hadde satt opp en bane til de som ville trene rallylydighet. De fleste trente kreativ lydighet.

Tess var full av futt. Hun har vært i Mossehallen før og visste hva som skulle skje. Jeg elsker oppsynet hennes når hun venter ivrig på neste kommando. Vi startet med å gå gjennom freestyleprogrammet vårt - uten musikk i kveld. Jeg vet ikke om vi noen gang kommer til å vise det fram i konkurranseringen, men freestyle er hele programmer og ikke bare enkeltstående momenter og triks. Programmet avsluttes med at hun hopper opp i armene mine. Der kunne jeg godt stå å kose med henne litt jeg, men Tess har det travelt med å komme ned på gulvet igjen for å få belønningen sin.

Vi gikk også gjennom LP1 programmet og trente spesielt på å få til en brå stopp på stå under marsj. Tess tar som regel et skritt eller to etter ståkommandoen. Bråstopp blir det foreløpig kun når jeg også stopper, men dette skal vi få til. Vi har også trent på innkalling til stå. Hun stiller seg opp fint og rett, men å så lett det er å sette rumpa på bakken - ihvertfall etter klikk og belønning. På ny ståkommando går hun et lite skritt fram. Taktikken min er å klikke og belønne nedenfra med en gang hun kommer inn i stå, og så fortsette klikk og belønning flere ganger så hun blir stående. I forhold til kreativ lydighet er denne øvelsen kjempenyttig for å bryte mønsteret med at hun alltid skal sette seg når hun kommer inn på min venstre side. Hun oppdager også at jeg faktisk kan si noe annet enn det hun forventer, og dette gjør henne mer oppmerksom og ivrig etter å få til det jeg ønsker av henne.

Det meste av tiden brukte vi på heelwork. I heelwork skal hunden hele tiden være i en av ti posisjoner tett ved fører. Ved førers venstre ben med hodet forover er en av dem. Andre er samme posisjon men hodet bakover og de samme på førers høyre side, og mellom førers ben med hodet forover eller bakover. Jeg har satt sammen et lite program til musikk i litt raskt tempo. I dag trente vi på å få opp farten i noen av de posisjonene som inngår i programmet. En av disse er 'høyre', dvs. at hun skal være ved min høyre side med hodet bakover. I programmet vårt skal hun gå bakover mens jeg går framover, litt raskere enn sneglefart. Utfordringen er å gå rett. Det er genialt å trene i en hall hvor gulvet er merket med rette linjer, noe som sikrer at jeg selv går rett, og gir meg mulighet til kun å belønne det perfekte - eller nesten da  .

Tess er overhode ikke interessert i pauser. Kos og lek kan vi gjøre en annen gang, nå skal vi trene, mor! Men hun blir jo trøtt tilslutt hun også. Det merker jeg på at hun blir ukonsentrert. Hun holder den samme intensiteten, men begynner å gjøre noe annet enn det jeg ber henne om. På det stadiet går vi over til noen momenter som jeg vet hun behersker i søvne, og så avslutter vi. Det er bare herlig å trene med Tess når hun er så ivrig og oppmerksom som i kveld. 


Mille og parring

2011-12-03 10:07 | 1 kommentarer

Den siste uken har jeg forsøkt flere ganger å parre Mille, men det er veldig usikkert om dette var vellykket. Hannen var inni henne en gang, men de hang ikke sammen etterpå. Det er en mulighet for at han parret henne, og derfor kunne jeg ikke bruke en annen hanne. Helt sikker på om hun er drektig, kan jeg jo imidlertid ikke være før det blir tatt en test om fire uker.

En har jo ingen garanti for at hunder skal klare å parre seg. Denne hannen er ung og begge er uerfarne. Det er veldig synd, for dette er en utrolig flott og trivelig gutt. Jeg prøver igjen ved neste løpetid, og da skal jeg velge en hanne som har erfaring. Hannen skal nok også ha en erfaren tispe.

Jeg synes dette er forferdelig leit. Leit er det også å måtte skuffe alle dem som var interesserte i valp fra Mille. Jeg var tidlig ute med å annonsere det planlagte kullet fordi jeg var redd det skulle bli vanskelig å selge valpene. Det har jeg fått avkreftet til fulle. Det er mange som vil ha kooiker; mange som har oppdaget denne flotte rasen vår. Jeg har kommet i kontakt med mange hyggelige mennesker i denne perioden, og gledet meg til å ha kontakt med disse gjennom drektigheten og i tiden etter at valpene ble født.

Milles neste løpetid er tross alt ikke så langt unna. Jeg får konsentrere meg om andre prosjekter i mellomtiden; både hunderelaterte og andre. Og om litt skal jeg begynne å lete etter en ny hanne.

Mille er fornøyd; hun har hatt sine kosedager.