Blogg

Forskyving av maktbalansen

2012-01-28 22:50 | 2 kommentarer

Nå kan jeg endelig la Tess løpe i hagen igjen. Gjett om hun koser seg, Mille også som har fått lekekameraten sin tilbake. Og det virker som det er fred i leiren igjen. Ja, for Mille har vært et lite troll etter at Tess skadet beinet.

Vi har hatt det sånn at Mille har sovet i min seng om natten. Tess har som regel sovet i stuen og kommet for å få morgenkos. For å hindre Tess å hoppe opp og ut av sengen med benet som skulle være helt i ro, la jeg meg på en madrass i stuen. Den første morgenen kom Tess som hun pleier, og Mille skjøt fram som en liten sputnik, med et skikkelig utfall mot Tess. Sånn våknet jeg da, med dette lille uværet over meg.

Det skulle ikke mer til enn en stoppkommando, så var det over igjen. Mille ble sendt i buret og Tess satt skjelvende igjen. Mille la seg faktisk ned og sov videre, med døra på buret åpen som den alltid er. Tess og Mille har vært i tottene på hverandre før. De har hatt to krangleperioder, men da har det vekslet hvem som har tatt initiativ, og begge har svart på tiltale. Nå snudde Tess hodet vekk og ble sittende stille. Det samme skjedde tre morgener til i sengen og to ganger ute når Mille hadde funnet noe interessant og Tess kom for å sjekke hva det var.

Det som er klart, er at Mille forsvarer ressursene sine, enten det er sin plass hos meg eller det hun har funnet ute. Jeg kan jo ikke si med sikkerhet hva som ligger bak, men det som er sikkert, er at det startet da Tess skadet beinet. Jeg tenker meg at Mille benytter muligheten til å sjefe litt når Tess ikke er helt på  topp. Jeg tenker meg også at hun har fått større selvtillit gjennom at hun har fått mye mer alenetid enn vanlig. Hun har fått være med på treninger uten å måtte dele meg med Tess. Hun har også fått lange skogsturer hvor hun har gått løs og fått masse ros og godbiter fordi hun har vært flink å holde seg i nærheten av meg. Til vanlig innretter hun seg etter Tess. Dette er jo spekulasjoner, men jeg er sikker på at hun har følt seg viktig med all oppmerksomheten.

Så hva skulle jeg gjøre med situasjonen? Noe var selvsagt; de måtte ut av sengen. Det er viktig i seg selv å hindre uønsket adferd så det ikke fester seg. For å få noen gode råd, snakket jeg med Hege Solhaug som har Villhunden hundeskole. Det er Hege som har treningsgruppen som jeg går i med Mille. Hege var kjempehjelpsom og hjalp meg å lage et opplegg for å hindre flere utfall, og hvordan takle det hvis det skjedde.

Spise i hvert sitt rom gjorde de allerede. Hvis Mille gjorde utfall, skulle hun settes i et bånd som jeg festet til et bordben, for å hindre at hun begynte å forbinde buret med straff. Mille skulle aldri være høyere enn Tess fysisk sett. Sofakosen kunne vi likevel beholde fordi Mille tror at hun ikke klarer å hoppe opp selv. Dermed kunne jeg bare la være å ta henne opp hvis ikke Tess allerede var i samme høyde. Dette var forresten ikke aktuelt før jeg våget la Tess hoppe igjen. Før det hadde vi to uker med alle sofaene fulle av stoler, en diger kjele og hva annet jeg klarte å finne på for å hindre henne i å hoppe opp.

De to første nettene uten at de fikk være i sengen, var mildest talt slitsomme. Mille var innom og prøvde seg hver halvtime og Tess pep nesten uavbrutt. Det tok imidlertid ikke mange dagene før Mille hadde akseptert den nye situasjonen. Det har Tess enda ikke gjort; hun er utholdenheten selv. Men jeg er flink og holder stand  .

Nå har det faktisk ikke vært flere utfall etter at jeg nektet dem tilgang til sengen min. Kanskje er det over i og med at Tess nå er så godt som i form igjen. Jeg kommer til å prøve å ha dem i sengen igjen. Jeg savner den lille Milleklumpen bak ryggen min, og det er veldig koselig å ha Tess på armen en stund før vi står opp. Jeg skal, i alle fall i starten, bare å la dem være i sengen samtidig så ikke Mille innbilder seg at Tess kommer og tar det som er hennes.

Det kan være litt slitsomt med to hunder iblant, men gledene er så veldig mye større. Det er utrolig spennende å følge med på kommunikasjonen dem imellom. Og så er det jo sånn som i menneskeverdenen; det er ikke mulig bare å stå på siden å observere. Når vi er tilstede, er vi en del av situasjonen. Jeg synes det er utfordrende og spennende både å prøve å få et bilde av helheten og å løse de kinkige situasjonene som oppstår.


Tess er bedre

2012-01-17 14:04 | 0 kommentarer

Det går heldigvis framover med Tess. Den første uken var lang, men nå kan vi trappe opp aktiviteten gradvis. Det virker ikke som hun har mer smerter etter at hun sluttet med smertestillende. Tess er derimot ikke fornøyd, hun har så fryktelig mye overskuddsenergi. Inne kommer hun med ballen sin som hun vil ha med ut i hagen, men hun kan jo ikke få løpe. Ikke får hun trene så mye som hun vil heller, så livet er ikke veldig morsomt. Jeg har blitt ganske god i løpet av disse dagene, på å finne på ting vi kan gjøre uten å gå mye og uten å vri kroppen. På en myk madrass ligger hun som i et mål og fanger ballen jeg kaster til henne. Fange leker i luften er også brukbar aktivitet en liten stund. Marie kom med ideen å lære henne og nikke. Jeg fikk også det rådet å belønne henne når hun er i ro, men det tar hun bare som oppfordring til aktivitet, og blir mer urolig.

Tess har vel knapt opplevd at hun ikke får gå så lang tur som hun vil. Hun er så forventningsfull på vei ut, og så skuffet når jeg snur. I dag har vi økt lengde på turen til 20 min. rusletur. Tess elsker å gå sakte å snuse, så det går greit. Det jeg vil vente lengst med, er å løpe, så ingen lek i hagen eller trening ute foreløpig.

Mille har satt på plass Tess to ganger den siste uken.Tess har trukket seg ved å snu seg vekk.  Begge gangene har det vært sjalusisituasjoner, men jeg lurer på om Mille har benytte muligheten til å ta seg til rette fordi hun fatter at Tess er svak. Det har skjedd før, men vanligvis er det Tess som setter Mille på plass. Uansett er det strengt forbudt, og hun stopper når hun får en tydelig tilbakemelding. Så er det pause i buret før vi gjør det godt igjen.

Mille er ellers veldig godt fornøyd med aleneturer, og jeg er fornøyd med at hun holder seg nær meg når hun går løs. De har tatt seg noen turer sammen disse dyra mine, og det liker jeg dårlig. I dag fikk jeg for første gang se hvordan Mille reagerer på å få rådyr på nært hold. Da vi kom ut, sto det to ca. fem meter fra utgangsdøra. Jeg klarte å miste tak i kobbelet da hun dro til, men hun stoppet og kom tilbake da jeg ropte på henne. Flinke jenta  .

Nå ligger Tess ved siden av meg og griner. Det skal jeg holde ut, og ha tro på at hun blir helt fin igjen.

 

 


Vondter er også en del av hverdagen

2012-01-09 11:27 | 3 kommentarer

Fredag kveld, mens vi var ute og lekte i hagen, hylte Tess plutselig til på vei etter ballen sin. Hun bråstoppet, var tydelig smertepåvirket og skremt, og vi ruslet sakte inn. Jeg vurderte at jeg skulle se det an til neste morgen før jeg evt. kontaktet veterinær. Det ble en lang natt, Tess grein og ingen av oss sov. (Mille snorksov.) Hun ville ikke ha mat og vann og hadde ikke tisset. Da jeg ringte veterinæren, sa hun at jeg godt kunne ha kommet med en gang det skjedde. Hvis det var prolaps, var det viktig med rask behandling, så da kom vi oss avgårde til Fredrikstad Dyrehospital. Mine snille naboer, Eva og Andreas, ble med, for jeg fikk ikke Tess inn i buret og ville ikke la henne ligge alene i baksetet. På dyrehospitalet møtte vi en helt nydelig veterinær som i tillegg til å være dyktig, brydde seg om både Tess og oss. Vi fikk se og forklart rtg. bildene, kjempegod informasjon om hvordan Tess skulle behandles, og vi fikk tom. servert kaffe mens vi ventet.

Det viste seg at Tess hadde en muskelstrekk i lysken, og heldigvis ikke prolaps (skiveutglidning i ryggen). Hun fikk smertestillende og betennelsesdempende og da hun hjemme våknet etter nedsovingen (det må til for å få tatt rtg.bilder), så var hun betydelig mindre smertepåvirket. Veterinæren hadde tømt blæren hennes, så jeg slapp å bekymre meg om at hun ikke tisset. Sent på kvelden begynte hun å drikke litt og var med ut en liten tur.

I natt har jeg sovet i stuen for å unngå at hun lå og pep for å komme opp i senga, og dermed risikere at hun hoppet ned på egenhånd. Vi har gått den foreskrevne turen på 15 min. Tess kjefter litt på stakkars Mille som er noe frustrert over at hun ikke skjønner hva som skjer, men det ordner seg nok. Nå ligger de i sofaen, tett inntil meg begge to. Jeg har sperret av alle sofaer og stoler så Tess ikke kan komme opp, og det er hun selvfølgelig lite fornøyd med. Vi skal nok få noen litt slitsomme dager, men høyst sannsynlig er hun fin igjen om en ti dagers tid. Vondter er også en del av hverdagen.


En vinterdag i hagen

2012-01-07 22:31 | 0 kommentarer

Inne igjen, iskald på beina etter å ha lekt og trent i hagen. Tess og Mille er ikke glade i å være der alene lenge av gangen. Det hender jeg ønsker at de kunne aktivisert seg selv mer, men jeg skjønner jo at det blir kjedelig i lengden. Tess setter seg rett og slett ned på rumpa og roper på meg - med det typiske skarpe kooikerbjeffet. Hvis Mille kjeder seg, begynner hun å rette oppmerksomheten utover og varsle på lyder hun ellers ikke bryr seg om. Ikke for det; jeg koser meg ute sammen med dem.

De kan underholde seg lenge med å sjekke stedet. Jeg skjønner ikke at det kan være så mye nye dufter fra den ene dagen til den andre, men det er mye fugl innom. I dag er hagen hvit; akkurat nok snø til å rulle litt rundt i. Og det er visst mye mere spennende å stikke nesa gjennom en cm. med snø, enn å snuse rett på bakken. Forstå det den som kan. Innimellom suser de rundt i full fart. Tess springer først og Mille avskjærer henne på den andre siden av bærbuskene. De er bare herlige å se på.

Når Tess er ferdig med denne prosedyren, kommer hun og setter seg foran meg og ber om trening - og godbiter. Da er også Mille på pletten på sekundet. I dag var det fellestrening med begge ute hele tiden. Jeg vil at de skal klare å gjøre forskjellige momenter samtidig. Mille er veldig flink til å holde posisjonen mens Tess får en ny kommando. Det har sikkert sammenheng med både personlighet og at hun er nummer to og vant til å vente på tur. Hun sitter stille som en mus mens Tess rygger og spinner, selv om jeg ser på henne at hun gjerne vil være med på moroa. Tess vil helst være i fokus hele tiden, men har blitt mye flinkere etter at jeg gikk tilbake i vanskelighetsgrad og innførte et tydelig håndsignal for å holde posisjonen. Jeg jobber fortsatt bare med momenter de kan så godt at de sjelden eller aldri feiler, som sitt, dekk, stå, bakke og spinne. Det betyr at det vi egentlig jobber med, er selve det å kunne få ulike kommandoer og gjøre ulike momenter. Med Tess handler det mye om selvbeherskelse. Hvis jeg gir Tess en dobbelkommando eller en ny kommando mens Mille f.eks. spinner, tror Mille fort at hun også har gjort noe galt. Det jeg derfor gjør nå, er å overse Tess hvis hun reiser seg, og selvsagt belønne masse når hun blir sittende. Jo større avstand de har mellom seg, jo lettere er det. Når jeg har dem på ca. en meters avstand, nærmer vi oss å lykkes i 80 % av tilfellene. Når den grensen er nådd, er vi klare til å øke vanskelighetsgraden.

Jeg jobber også med at de skal gjøre samme momentet samtidig. Sitt, dekk og stå går som en drøm. De kan også rygge vekk fra meg (bakke), spinne og gå rundt meg. De har veldig ulikt tempo, men med tilstrekkelig attraktiv belønning, får Mille opp farten og de går etter hverandre rundt meg uten at det blir kaos i rekkene. Skjønt de er jo også ganske søte da, når Mille tusler og Tess springer. Det handler om å få deres fulle fokus. Moralen er; super godbit, supert fokus og supert resultat. 

Etter treningen lekte vi litt med ball før vi kom oss inn i varmen igjen, godt fornøyde alle tre.