Blogg

Mille er drektig!

2012-09-28 09:09 | 1 kommentarer

Nå er jeg endelig sikker på at Mille er drektig  . Så sikker som det går an å være. Hun har ikke tatt ultralyd, noe Milles oppdretter fraråder for ikke å stresse henne når hun nå en gang er engstelig for dyreklinikken. Jeg skulle selvfølgelig veldig gjerne vite hvor mange valper som er der, men det får en jo likevel ikke vite nøyaktig. Jeg må nok styre min nysgjerrighet  .

Mille er nå midt i 6. uke. Hun har en tydelig mage, juret har vokst og pattene er rosa og struttende. Hun har hatt bittelitt utflod, som også er et godt tegn. Valpene skal nå være 6-7 cm. lange og de har fått pels. Det er nå utviklingen virkelig skyter fart.

Hun får nå Royal Canin Starter. Mengden økes hver uke. Dette foret smaker tydeligvis veldig godt, samtidig som hun nå er i bedre form igjen. Fram til for en uke siden var hun tydelig uvel om morgenen, og ville ikke ha frokost. Hun måtte også få litt ekstra godt blandet i tørrforet for å spise skikkelig resten av dagen. Nå spiser hun med stor appetitt. Når jeg spør om hun er sulten, blir hun enda mer spretten enn hun pleier å være. Og litt ekstra godt får hun fortsatt  .

Mille blir lykkelig når vi skal ut på tur. Jeg har aldri klart å trøtte henne ut, men de siste dagene er det hun som har bestemt når vi skal snu. Akkurat når hun skal hjem igjen, får hun selvsagt bestemme selv nå. Hun som pleier å være så føylig, er plutselig meget bestemt på hva hun vil og ikke vil på mange områder. Eller er hun rolig og kosete.

Jeg har prøvd å ta bilde av Milles mage. Hun er ikke så villig til å posere, men når hun ikke vet riktig hva hun skal gjøre, tilbyr hun en annen adferd som hun regner med jeg vil bli fornøyd med. Og å spille død, vet hun at jeg liker godt og rulle rundt kan hun også  . Så da ble det som det ble. Det kan i hvertfall være moro å ha noen sammenligningsbilder etterhvert.

SAM_1303SAM_1310SAM_1307


Er Mille drektig?

2012-09-15 23:33 | 0 kommentarer

Nå har jeg mange treff på siden om dagen, og jeg regner med at mange er inne og sjekker om Mille er drektig. Jeg har ikke sjekket med blodprøve og jeg har bestemt meg for å vente litt med ultralyd. Hvis hun holder seg frisk, er det mulig jeg lar det være. Rett før parring hadde vi en uheldig episode hos veterinæren, med en injeksjon som gjorde veldig vondt, så nå er hun redd for å gå dit. Hun var til øyelysing etter den ulykksalige sprøyten. Det foregikk på en annen dyreklinikk hos en utrolig nydelig veterinær, og gikk helt greit uten protester. Jeg vil likevel ikke risikere å stresse henne unødvendig i denne sårbare tiden.

Jeg vet altså enda ikke om hun er drektig, men det er flere positive tegn. For det første vil hun ikke ha frokost og hun er heller ikke særlig interessert i mat resten av dagen. Men fordi hun begynte å spise lite, har jeg blandet i eggeplomme og jeg har blandet med laks, og det er frøkna mer fornøyd med.  Hun kommer til å få fine vaner - og Tess er veldig fornøyd med situasjonen på matfronten   . Mille er også mer ivrig etter å spise når hun får forkuler for å gå pent når vi er på tur. Da er hun så veldig fornøyd med seg selv at hun nok glemmer at hun er uvel. På veien vil jeg at hun skal gå pent på venstre side når vi først går, og hun er veldig flink. Selvsagt får hun også snuse masse. Denne helgen hadde vi besøk av mopsen Bulle. Bulle skulle vært her hver dag, for da måtte Mille spise mer for å passe på at han ikke tok det som var hennes. Søt er hun  .

Andre tegn som tyder på drektighet, er at juret har vokst litt og at pattene har blitt litt rosa. Hun blir fortsatt fort sliten, og løper ikke lenger først når vi går tur i skogen. Sånn har det vært siden parringen. Men turer går vi. Hun vil gjerne være med, og det er viktig at hun er i form til valpingen, som forhåpentligvis blir en realitet. 

I morgen er det fire uker siden første parring. Da begynner jeg å gi henne nytt for som inneholder mer proteiner og fett, og etter fem uker økes formengden hver uke. Det er nå valpene begynner riktig å vokse, så nå trengs ekstra næring. Hun skal i det hele tatt behandles som om hun er drektig. Og jeg venter...

 


Foredrag med Eva Bodfäldt, om hundens On/Off

2012-09-08 10:28 | 3 kommentarer

Fredag var jeg på foredrag med Eva Bodfäldt, en svensk hundepsykolog. Eva Bodfäldt er utdannet hos Anders Hallgren. Tema for fordraget var ON/OFF, at hunden kan veksle mellom ro og aktivitet når vi vil det. Arrangører var AntrozoologiSenteret i Ås.

Aktive hundemennesker får aktive hunder, og av og til overstimulerte hunder. Hunden forventer alltid å bli aktivisert, og det er vanskelig å trøtte dem ut. Under trening  tyr vi ofte til hyppige belønninger, noe som øker aktiviteten. Eva stiller spørsmål ved om vi og hunden kan hvile sammen i de situasjoner vi ønsker å hvile, dvs. være i ro, f.eks. på utstilling, på besøk hos venner, hos veterinæren og før konkurranser for at den i neste omgang skal kunne jobbe konsentrert. Vi ønsker ikke en hund som ser på oss, bakker og bjeffer i situasjoner hvor vi ønsker ro.

Det skal alltid være oss som bryter passiviteten, ellers havner hunden lett i forventninger til aktivitet i spesielle miljøer. Vi vet ikke alltid hva som forsterker en adferd hos hunden før vi ser adferden, men det er sikkert at det vi gjør alltid har effekt. I verste fall oppnår vi at hunden blir stresset av å være sammen med oss. Hvis hunden går inn i en oppgave med for høy aktivitet, vil den slurve. Vi drar opp aktiviteten hvis vi kommanderer ro.

Kunsten er å veksle mellom rro og aktivitet når vi vil.

Vi må begynne med oss selv og våre egne følelser. Eva Bodfäldt mener at diskusjoner om metoder sjelden har å gjøre med metoden i seg selv, men med våre følelser. Hunden får f.eks. dårlig erfaring med en bestemt øvelse, og utfører den dårli, hvis vi har vært frustrert under innlæringen. Hva vi formidler gjennom følelsene våre, er viktigere enn hva vi formidler gjennom ordene.

Det handler ikke om øyekontakt, som ofte blir tigging om aktivitet.  Det handler ikke om viftende hale, selv om noen hunder kan klare å jobbe konsentrert. Budskapet til hunden må være; du kan ikke påvirke meg med noe av dette. Du kan bare påvirke meg med ro.

Eva Bodfäldt er opptatt av at vi ved innlæring av ro skal ta bort kommandoene og bruke kroppsspråk. Det er likevel vårt kroppsspråk hunden lytter til. Et signal kan være å putte hendene i lommen, noe som kan bety at nå skal hunden ikke arbeide. Når hunden ligger helt i ro, dvs. ingen aktivitet over hode, slipper hun godbiter på bakken som belønning. Dette er mental trening for en selv også. Det er nødvendig at vi selv går inn i situasjonen med ro. Videre handler det om hva hunden tjener på å være rolig.

Vi må ikke hele tiden belønne aktiviteten, vi må også belønne ro.

Hun mener at mange har liten fysisk kontakt med hunden sin. Vennlig, lett berøring, forutsatt at begge vil, utløser Oxytoksin, noe som bidrar til å knytte bånd mellom hund og eier. Hun mener også at alle hunder kan lære å like berøring og kos hvis vi starter forsiktig med forsiktig å berøre sde stedene på kroppen hvor vi ser den liker det.

 

Grunntanker

* Starte rotrening i miljøer der en selv er rolig (ikke i konkurransesituasjoner). Starte med å bruke en form for belønning hvor en har kontroll over det hunden vil ha; f.eks. mat, leker eller å hilse på gode venner. 1. Bruke beroligende berøring. 2. "Vær så god"; stikk av gårde til belønningen. 3. "Lek"; hunden kommer tilbake til lek innen armlengdes avstand, for å hindre at hunden går og gjør hva den vil.

Ved rotrening, venter vi til hunden er rolig, før vi belønner. Vi bruker ikke verbal kommando, noe som kan bidra til å stresse opp hunden. Hunden vil på et tidspunkt være rolig, om så bare for å trekke pusten. Etterhvert vil den lære seg også å slappe helt av.

Trene på å veksle mellom aktivitet og passivitet. Ha godbiter og leke klar i lommen.

En belønning er aldri en avslutning, å få godbit er ikke det samme som at nå kan du gjøre hva du vil. Men ordet "fri" er helt fri.

 

Grunntrening

1. Ha hunden i armene. For å lære valpen ro, bærer hun den i sjal deler av dagen. Valper trenger den samme kroppskontakt som oss, og den lærer da at når den er nær oss, skal det være ro. Den får aldri komme ned på gulvet når den er aktiv. Dette får vi igjen for ved kloklipping, tannstell osv.

Hun lærer ro ved kloklipping ved å gi belønning når den er helt stille. Begynner med å holde fast en pote. Hvis den trekker poten til seg, følger hånden med. Når den sitter stille, slipper vi poten og belønner. Poenget er at hunden skal oppleve at den kontrollerer situasjonen.

2. Sittende ryggsekk. Sitte med valpen mellom beina, med ryggen mot deg. Det virker alltid beroligende fordi valpen kjenner seg beskyttet. Hvis de skal slappe av hos oss, må de også kjenne seg beskyttet. Ingen får hilse på valpen når den er i denne hvilestillingen. Stillingen kan brukes på alle steder hvor vi ønsker at hunden skal være rolig.

3. Stående ryggsekk kan brukes for voksne og store hunder som har problemer med ro. Da må en ofte gå tilbake til denne grunntreningen.

 

Hundens On

Hvis vi ønsker en hund som er mer "on", skal vi la de klare å få oss igang og bli aktive. Hundens On er alt den er villig til å jobbe for. Det kan være lek,  innlærte ferdigheter eller å få gå spor.


Mille har debutert som svømmer

2012-09-05 01:49 | 0 kommentarer

Det handler om turer for tiden, og ikke så mye trening. I kveld var vi på Dusa, noen fine små holmer som det er bygget broer mellom. Solveig og hennes sheltie Markus, var med. Det er deilig nå når båndtvangen er over og hundene kan få løpe fritt.

SAM_1268

Mille svømte for første gang. Hun har vært veldig bestemt på at hun ikke skal miste kontakten med bunnen. Det har vel ikke gjort henne mer svømmelysten at Tess ikke vil uti. Tess elsket å svømme den første sommeren jeg hadde henne, dvs. 3-4 mnd. gammel, sto og maste ved svømmebassenget til naboungene, men neste sommer nektet hun. Jeg har jobbet med saken, men kunne sikkert vært mer utholdende der.

Men i dag debuterte altså Mille som svømmer. I vill fart i vannkanten ble det plutselig dypt under henne. Hun så skikkelig overrasket ut, men svømte rolig som hun ikke skulle gjort annet. Det er godt å vite at hun ikke vil få panikk hvis hun faller uti. Jeg ble forresten også himmelfallen av å se henne fyke etter Tess oppover noen bratte fjellskrenter, hun som vanligvis tror hun er så liten at hun ikke engang kan hoppe opp i sofaen. Hun hopper faktisk ikke opp i sofaen, men det er ikke helt logikk i hodet hennes når det gjelder hvor høyt hun kan hoppe. Når det gjelder agilityhopp, mangler det ikke på selvtillt. En dag jeg satt og halvsov i en verandastol med Tess på fanget, hadde jeg plutselig Mille på brystet. Er det noe som er viktig nok, så klarer hun så godt som bare det  .

Pause etter svømmeturen

Pause etter svømmeturen