Oppi alt det vidunderlige følger det jo med litt bekymringer når en er ekstramor for fem nyfødte valper. Jeg teller til fem veldig mange ganger om dagen. Noen ganger kommer jeg til fire og finner den femte under Mille, alltid i god form, men jeg liker det ikke. Oftest er det et lite valpehyl som alarmerer meg, så de er ganske gode på ta ta vare på seg selv selvom de ikke er mer enn fem dager gamle.
Jeg synes det ser skikkelig slemt ut når Mille hopper ut av kassa mens det fortsatt er en valp eller to som dier. De henger godt fast når de først har patten i munnen, så de får seg et lite fall, men ikke mer enn at de takler det helt utmerket. Når Mille hopper opp i kassa igjen, kan hun godt touche borti en valp og jeg skjønner ikke at hun ikke kan være mer forsiktig. Oppdretteren hennes beroliger meg med at valpene ikke dør om de blir tråkket litt på. Stokkene på innsiden av kassa er der for å hindre at tispa skal legge seg på valper som havner bak ryggen hennes.

En av de virkelige bekymringene i starten, var at valpene ikke klarte å finne patten. Dette problemet er ikke uvanlig for valper som er født med keisersnitt og er utmattet når de kommer til verden. Med jevne mellomrom, døgnet gjennom, har jeg lagt dem til så alle har fått die. Noen klarte det selv ganske raskt. Nå er det bare et par som strever litt. Det er vanskelig for dem når det bare er fire patter som vender opp når Mille ligger på siden. Ikke alle har skjønt at det finnes flere litt under Mille, på den andre siden av magen. Men noen, spesielt Hjerte of Frøken Hvit, har skjønt det til gangs, og åler seg under henne. Disse har også skjønt at de kan finne en ny patte når det ikke er mer melk i den de har, åler seg i full fart over eller under rekken av de andre og stjeler den patten de vil ha. Dette har jeg motvirket ved å gi de som har gått opp minst siste døgn, de beste pattene, og rett og slett beskytte dem litt.

Pattene er der, men valpene strever.
Valpene har ikke gått opp så mye og så fort i vekt som jeg kunne ønske. Det har ikke vært dramatisk, men jeg har måttet jobbe med saken. I tillegg til valpenes problemer med å finne pattene, har det tatt lang tid før Milles melkeproduksjon har kommet igang. Dette sees også ofte etter et keisersnitt, noe som er mye stress og en stor påkjenning for tispa. Jeg har sett at valpene har fått i seg melk. De suger godt, og ligger etterpå i en karakteristisk stilling med halen opp i en bøy mens de bare svelger melken ned, så det måtte være mengden melk som ikke var tilstrekkelig.

Her renner melken inn.
Jeg har ikke villet gi melkeerstatning fordi de da ville suge mindre og ikke stimulere melkeproduksjonen. I går hadde jeg likevel kommet dit at jeg ville gi Krage og Silke litt ekstra. Bare litt så jeg ikke skulle ta fra dem motivasjonen til å suge på patten. Jeg hadde laget alt ferdig og gikk inn på valperommet. Der lå alle og diet, og jeg ville de skulle på gjøre seg ferdige før jeg ga dem noe. Så hører jeg plutselig en liten sprut, og ut kommer Krage med hele fjeset fullt av melk. Nå skjer det visst endelig noe med denne melkeproduksjonen. Han hadde fått nok og det ble likevel ingen ekstramat.
I natt er den første natten jeg ikke planlagt har stått opp for å hjelpe dem,for å se hvordan vekten endret seg når de måtte klare seg selv. I løpet av natten har de gått opp mellom 10 og 30 gram, og det er bra nok. Silke skal jeg passe litt ekstra på fortsatt.
I løpet av to uker bør de ha doblet fødelsvekten sin, og jeg synes jammen de er godt i gang. Jeg kan se de har vokst disse dagene og de har fått søte, runde babymager. Mille er en god mamma som steller godt med dem og slikker dem så valpemagene blir holdt i orden både inni og utenpå.
I en til tider slitsom valpehverdag er det nødvendig å hvile:

I flokken

eller som frøken Hvit, hos mor.