Blogg

Kos på trappen

2013-07-29 00:30 | 1 kommentarer

Ukene går. Tess får kortison på femte uken og skal bruke det en uke til. Aktiviteten økes gradvis, veldig forsiktig. Hun virker gladere og har litt høyere haleføring på tur. Turene blir lengre. Hittil har hun ikke satt seg ned, men hun kan finne på å ville hjem etter noen få minutter. Hvor mye bedre hun blir/har blitt, vil jeg ikke kunne si før hun får være enda mer i aktivitet. Hun har begynt å få trene litt freestyle. En dag var vi i treningslokalet, og hun ble fra seg av lykke da hun skjønte hvor vi skulle. Det er utrolig deilig å se henne så glad. Hun koser seg stadig på trappen hvor hun har oversikt over eiendommen sin. Mille vil gjerne gå mer tur enn hun har fått i det siste, men hun klarer også å kose seg på trappen   (Min plass er mellom dem, med en bok  )

Kos på trappen - Kopi


Syk hund 2

2013-07-03 00:17 | 1 kommentarer

Stakkars lille Tess. Det sier jeg selvsagt ikke til henne at jeg tenker, for da blir hun nok enda mere lei seg. Mille er også lei seg, hun skjønner jo at noe er galt. Jeg prøver å muntre opp gjengen, men det er sannerlig ikke lett.

Tess får økt sultfølelse av kortisonbehandlingen og har rett og slett slått seg til på kjøkkenet. I kveld har hun fått grønnsaker for å fylle opp litt. Hun er også veldig tørst, drikker mye og må ut å tisse hver annen time. Jeg har følelsen av at vi løper ut og inn hele tiden.

Hun finner seg i at hun må være i ro, at hun ikke får gå så langt som hun vil, at hun ikke får leke og ikke trene. Jeg har prøvd å trene med henne. Jeg fikk masse tips av Solveig Trippestad   om triks en kan lære hunder som må ligge i ro, men det prosjektet måtte jeg gi opp. Tess er ikke en hund som ligger stille, spesielt ikke nå. Da hun skjønte at vi skulle trene, ble hun så lykkelig at hun danset liggende. Når hun ikke vet hva jeg mener eller synes jeg er for treg, tilbyr hun adferd. Når hun må ligge, har hun ikke stort repertoar. Hun kan legge hodet mellom forlabbene og være "trist og lei". Det ble også mange forsøk på rygging (krype bakover), og det skal hun absolutt ikke gjøre. Det eneste jeg har funnet som vi kan trene på, er å utsette behov. Jeg slipper godbiter rundt henne. Hun skal ikke røre dem, og får belønning når hun i stedet gir meg kontakt. Anniken Jensen har fortalt meg at dette er en nyttig måte å trene på for å bli kvitt snusing på bakken når vi jobber. Absolutt kjemperelevant, men det er bregrenset hvor lenge vi kan holde på med dette.

Noe vi kan gjøre, og som Tess virkelig elsker er å sitte på trappa, se og snuse ut i lufta og passe på eiendommen sin. Nå om dagen får hun lov til å gjøre det mer enn vanlig. Jeg rigger meg til med isoporunderlag og teppe, og hun kryper gjerne opp på fanget mitt. Mille foretrekker et teppe inne i gangen. Hun venter bare på å få være med på tur. Det får hun, men ikke så lange siden Tess må ut hver annen time.

Å være i ro - behandlingen skal ikke vare mer enn fire uker. Etter fem dager kjennes det veldig lenge, men det er en dråpe i havet av ubehag. Jeg skal være så lykkelig hvis jeg en dag kan se på henne at hun har mindre smerter.