Blogg

Kloke jenta mi

2013-09-22 16:05 | 2 kommentarer

I våres var jeg på et foredrag med den svenske etologen Per Jensen. Han presenterte endel forskning om hundens tanker og språk, og framholdt at hunder har evner til å resonnere på nivå med fireåringer. Alle bruker selvfølgelig ikke disse evnene, men mye kan trenes opp.

Før operasjonen hadde Tess fryktelige smerte, og hun responderte dårlig på de smertestillende medikamentene jeg kunne gi henne hjemme. Dette endte i flere bilturer til Jeløy Dyreklinikk hvor hun fikk smertestillende injeksjoner.

To dager etter operasjonen var hun naturlig nok fortsatt i elendig form. Hun hadde vondt og hun fikk ikke tisset. På den andre morgenturen satt hun seg ved garasjeporten og nektet å rikke seg. På kvelden, nesten et døgn etter at jeg hadde hentet henne hjem, hadde hun fortsatt ikke tisset. Veterinæren ville da se på henne. Tess hater å kjøre bil. Hvis hun skjønner at jeg pakker for å kjøre bil, protesterer hun ofte veldig på å være med ut. Når vi går forbi garasjen, trekker hun over til motsatt side av veien. Denne gangen gikk hun rett til bilen og kunne knapt vente med å få komme inn.

Jeg er sikker på at Tess denne dagen var positiv til bilkjøring fordi hun koblet det med å få hjelp. Hun er en klok sjel, denne jenta mi 

DSC00662

PS: Et rtg. bilde viste at Tess hadde en smekkfull blære. Jeg tok henne med ut for å gi henne en siste mulighet til å late vannet uten hjelp - og det klarte hun. Så hun fikk forsåvidt løst problemet på Jeløya denne gangen også 


Hjemme igjen

2013-09-20 22:52 | 0 kommentarer

Jeg hentet hjem Tess i kveld. Hun har vært så urolig og beklaget seg så fælt at de tenkte hun ville ha det bedre hjemme. Det hadde de rett i. Da vi kom ut av bilen hjemme, kom halen i været og hun spankulerte stolt opp til huset. Vel inne gikk hun rett i buret sitt og sovnet momentant. Hun har sovet siden, med unntak av en liten tur ut. Hun får mat på senga, våtfor med høy smakelighet. Tørrfor vil hun ikke ha. Jeg må også blande våtfor i vannet for å få i henne væske. Nå har jeg akkurat regnet ut at hun trenger 6 dl. væske pr. dag. Jeg får vel måle opp et par dager. Ikke rart hun er i dårlig form da, hun ble operert i går. 

Såret på ryggen er 15 cm langt og snurpet sammen med blå korssting (helt sant   ). Halve ryggen er barbert. Selve såret kjøler jeg ned med en ispose pakket i håndkle, 2-3 minutter av gangen. De har kuttet noen store muskler, og det er endel hevelse. Hun har fått antibiotika en gang, og det skal holde. Veterinæren sa at jeg ikke skulle sette på henne krave, for det trodde hun ikke Tess ville tåle. Den vurderingen imponerte meg. Jeg har tatt på Tess krave en gang, og hun fikk fullstendig panikk. Det gjør jeg aldri igjen. Heldigvis er det ikke lett å komme til på ryggen, men må jeg beskytte såret, blir det body. Og så får hun smertestillende; Rimadyl. Jeg har Tramadol hvis hun skulle trenge mer nå de første dagene.

Hun er tydelig bedre allerede. Vel går hun forsiktig, men ikke med den krumme ryggen hun hadde før operasjonen. Da så hun ut som en katt som skjøt rygg 

Det er utrolig deilig å ha henne hjemme igjen 


Tess er operert

2013-09-19 22:08 | 0 kommentarer

Tess ble operert for prolapset i ryggen i dag. Jeg veide masse for og imot operasjon. Ryggen blir mer ustabil og jeg vil ikke kunne trene så variert med henne som jeg gjør nå. Dvs., egentlig har vi jo endel begrensninger nå også. Det utslagsgivende ble at jeg ikke kunne ha la henne ha så sterke smerter som hun hadde. Sist lørdag gjorde hun er brå bevegelse og ble markant verre. De siste dagene har det blitt flere turer til dyreklinikken for å få smertestillende injeksjoner. Hun hadde svært liten respons på sterke smertestillende medikamenter (opiater) av den typen hun kunne få hjemme.

Det som har blitt gjort, er å fjerne noe av knokkelen i ryggsøylen så disken får bedre plass og ikke klemmer på nervene. Det hadde vært så vidunderlig deilig om hun nå ble smertefri.

Jeg skal hente henne hjem i morgen kveld eller på lørdag. De første 12 dagene skal hun være helt i ro, bare kort ut å gjøre fra seg. Hvis alt da ser bra ut, blir det gradvis gjenopptrening over 3 - 4 mnd. Litt av et prosjekt, men det skal vi klare. Jeg tenker at jeg må lage en plan, og jeg regner med at vi får hjelp av fagpersoner.

Mille skjønner selvfølgelig at noe er galt. Hun vil ikke gå langt hjemmefra, hun som er så glad i å få komme på tur. Hun følger også med meg rundt i huset, mer enn vanlig. Samtidig er hun jo veldig glad for å ha meg for seg selv. Vi dro på trening bare vi to i dag, og det var skikkelig fart på henne. Jeg har faktisk aldri sett henne gjøre så kjappe spinner 


Det går ikke vår vei for tiden

2013-09-15 14:45 | 2 kommentarer

Det går liksom ikke vår vei for tiden. Nå har jeg akkurat hentet Tess på Jeløya Dyreklinikk hvor hun har vært i natt. I går gjorde hun en eller annen uheldig bevegelse og fikk fryktelig vondt. Jeg konfererte med en veterinær og så det an noen timer, men tilslutt dro for å få henne undersøkt. Det er tydelig at smertene sitter i prolapset, at det er disken som har beveget på seg. Heldigvis har hun ikke noen nevrologiske utfall. For å kunne gi henne skikkelig smertelindring, ble hun på klinikken over natten. Da jeg hentet henne, hadde hun nettopp fått Ketogan, så akkurat nå er hun smertefri.

Da det ikke ble noe av å stille Mille på NKK-utstillingen i Stavanger (se forrige innlegg), bladde jeg raskt om i boka mi og begynte å se fram til neste lørdag da vi skulle konkurrere i Freestyle i Askim. Gruglede meg burde jeg vel si. Så gikk det opp for meg at Tess ikke kan konkurrere så lenge hun får kortison. Det er ikke lov å konkurrere med en hund som får et middel som øker ytelsen. Skuffet, men tenkte jeg kunne stille henne i åpen klasse, en treningsklasse, for å få treningen. Nå falt det også bort. 

Det viktigste er selvsagt at Tess har det bra. Hun klarer seg godt uten konkurranser, og jeg får finne andre mål. Men jeg må innrømme at akkurat nå er jeg skuffet. Mest av alt er jeg lei meg og redd for hvordan det skal gå med henne framover.


Ingen NKK - Rogaland på oss

2013-09-12 22:30 | 0 kommentarer

Der gikk den andre hunde - begivenheten denne sommeren i vasken, og det pga. hundene. Først var det Freestylecampen. Da hadde Tess treningsforbud pga. prolapset i ryggen. Denne gangen er det NKK - utstillingen i Stavanger som må gå uten Mille.

Vi skulle på skikkelig kosetur i helgen, Hege Solhaug med sin Rottweiler Xi og jeg med Mille. Begge hundene skulle i ringen søndag. Så ville det seg sånn at de sviktet oss begge to. Mille startet med oppkast og diare sist søndag. Hun har fortsatt diare og er ganske slapp. Det ville ikke vært noen god opplevelse for henne å bli dratt inn i en utstillingsring. Dessuten ville det sannsynligvis ikke gitt resultater når hun er i dårlig form. Xi har funnet på å bli innbilt drektig. Hun er grinete og sier tydelig fra at hun vil være i fred. Hun har heller ikke noe å gjøre i en utstillingsring. 

Skikkelig skuffet er vi over å miste langhelgen vår. Riktignok kommer det flere NKK - utstillinger, men det blir lenge til vi får mulighet til å ta disse to damene med på tur igjen. Går det som jeg ønsker, skal Mille pares i januar/februar. Så kommer drektighet, valper og en lang pelsløs periode. Når Mille er ferdig med sine valper, er det Xi sin tur.

Sånn kan det gå.


Badeengelen Tess

2013-09-08 20:22 | 0 kommentarer

Nå ja, litt overdrevet å kalle henne badeengel kanskje, men i dag svømte hun for første gang på 6 år!

Tess kom til meg i mai 2007, 7 1/2 uke gammel. Den første sommeren svømte hun med den største selvfølgelighet, og elsket det. Hun tagg for å få komme opp i svømmebassenget til naboungene. Neste sommer var det umulig å få henne i vannet. Jeg kunne absolutt ha jobbet mer med saken, men har etterhvert akseptert at hun ikke vil slippe bunnen med potene.

I dag var vi på et sjarmerende sted som heter Dusa, hvor flere holmer er forbundet med små broer. For Tess har det vært en av de gode dagene.

DSC00651

Vi på to bein fant ut at vi ville vasse over til en liten holme utenfor de andre. Tess ble med så lenge hun kunne gå på bunnen, og så føk hun tilbake opp på land. Jeg fikk lokket henne uti igjen med pølsebiter, og tilslutt ga hun seg over og la på svøm. Både pølsebiter og det at vi gikk fra henne veide nok tungt på vektskåla. Og det går godt an å spise pølse mens man svømmer, mener Tess. 

Tess svømmer - Kopi

Badeengelen min 

bTess etter svømmeturen

Det var godt å komme på land og få tørke seg litt i sola

Mille har heller ikke villet bade. Hun svømte en tur sist høst, en ren feiltakelse men hun tok det helt rolig. I dag var ikke den rette dagen for en ny svømmetur. Hun var ikke i form, kastet opp i natt, ville ikke ha frokost og la seg i gresset med en gang vi kom ut av bilen. Jeg bar henne faktisk det første stykket. ned mot vannet. Da vi andre etter en stund vasset uti, løp Mille andre veien. Vi valgte å bære henne over sundet.

DSC00653

Mille var ikke i toppform i morges

Mille dyppet tærne

men hun kom seg utover dagen.

DSC00643

Det hadde vært deilig om Tess kunne nyte vann og svømming like mye som hun gjorde sin første sommer.

Neste sommer får jeg gjøre en ny innsats for å få også Mille uti.


De vanlige dagene

2013-09-08 02:11 | 0 kommentarer

En slektning av meg, Odd Goksøyr, skrev for noen år siden en liten diktsamling  som han kalte Ein av dei vanlege dagane. Det er vel det jeg gjør her; forteller om de vanlige dagene. Vi gjør ikke noe spektakulært Tess, Mille og jeg. 

For meg er hverdagene nå for tiden preget av at Tess ikke har det godt. Hun har hatt et par dager den siste uken hvor hun ikke har villet ha frokost og jeg ikke har fått henne med meg ut før langt ut på formiddagen. I kveld var vi på besøk hos Eva som hun elsker å være hos, men nå pep hun fra vi kom. Verken tissetur, mat eller å få sitte i sofaen hjalp. Etter et par timer gikk vi hjem, og her la hun seg i sengen sin og ble stille. Sannsynligvis er hun urolig fordi hun har vondt.

Vi drar på tur på de gode dagene. I går var vi på på Väddø, en av øyene litt ned på svenskekysten. Jeg elsker landskapet på Vestkusten, med hav, strender og blankskurt svaberg.

DSC00592

Hundene koser seg selvfølgelig med nye, spennende dufter. Pga. Tess gikk vi ikke langt, men vi var ute hele dagen. Mille ville nok gjerne gått mye lenger. Det blir noen begrensninger for henne også. Väddø er et naturreservat med båndtvang hele året, så Tess og Mille fikk gå med langline. Det spilte ingen rolle for Tess, for hun vil likevel være helt nær meg. Når vi hadde pause, ruslet hun litt rundt, og la seg ved sekkene våre.

DSC00629

Mille løp. Hun suste over sanden, nøt det skikkelig. Bildene jeg tok av henne ble elendige, men jeg tar med et par likevel. Det er virkelig fart på henne 

DSC00616

DSC00607

Tess er heldigvis fortsatt jenta som vet hva hun vil. Om morgenen blir det som regel bare ha en kort tur. Hun kan snu etter 5 min. eller det kan bli en halvtime. Hun er i bedre form om kvelden. Da kan hun ta Mille og meg med ned på plassen ved skolen, hvor hele området skal undersøkes. Ofte benytter jeg disse stundene til å trene litt med dem. Tess har mye hun skulle ha snust på, men hvis jeg først klarer å fange oppmerksomheten hennes, har jeg den og hun er ivrigheten selv. Jeg har meldt oss på konkurranse i Kreativ lydighet om et par uker. Den viktigste forberedelsen jeg kan gjøre nå, er å trene på andre steder enn hjemme. Mille trener på et Heelworkprogram. Hun er ikke klar for konkurranseringen, men kanskje prøver vi Åpen klasse som er en treningsklasse hvor hundene kan belønnes i ringen. Det vil primært være trening i å prestere med mye forstyrrelser rundt seg.

Og sånn går dagene.