Blogg

Takk

2013-10-31 07:59 | 2 kommentarer

Her kommer et PS til innlegget jeg skrev i går. Da var jeg veldig redd og lei meg og nok ganske selvopptatt.

Jeg vil gjerne si at jeg er sikker på at begge kriurgene som har operert Tess, har gjort en veldig god jobb. Den første satset selvfølgelig på at det skulle holde å fjerne det hun gjorde av ryggvirvelen, for å sikre en stabil rygg. Det var helt rimelig å prøve dette først. Den som gjorde den siste operasjonen, gjorde en kjempejobb med å få nervene som etterhvert ga de vanvittige smertene, ut av klem, og derved gi ny mulighet til et smertefritt liv.

Jeg kan bare takke for denne innsatsen 


En annen historie

2013-10-30 18:54 | 4 kommentarer

Nå er Tess hjemme igjen, og det er ubeskrivelig godt. I morges hadde hun gitt tydelig uttrykk for at det var på tide å dra hjem. Nå ligger hun her og sover, hjertet mitt 

Likevel kjenner jeg meg trist. Historien er en annen nå enn etter den første operasjonen. Det er ikke sikkert at dette kommer til å gå så veldig bra. Nå er målet en smertefri hund. Hva slags aktivitet hun vil tåle og hva hun evt. kan trene, er et spørsmål som får komme om noen uker. Hun har ikke mye vondt nå, skal kunne klare seg med Rimadyl (tilsvarer Ibux). Men hun er et bedrøvelig syn. Det er ikke mye muskler igjen i bakparten hennes, og siden hun er barbert, synes det så veldig godt. Veterinæren som opererte, fortalte at han hadde måttet fjerne ben, brusk og sammenvoksninger og dratt i sener og nerver for å få nervene ut av klem. Resultatet er at Tess nå ikke har helt kontroll på musklene i bakparten og sjangler når hun går. Forhåpentligvis retter dette seg, men det er slett ikke sikkert.

Et skikkelig snudd på hodet - liv for Tess, dette her. Dere må gjerne krysse fingrene for oss...


Operasjonen var vellykket :)

2013-10-28 19:45 | 1 kommentarer

Der kom endelig telefonen jeg ventet på; operasjonen av ryggen til Tess var vellykket. Da har vi gått det første skrittet :)

Helgen vår var heftig. Jeg insisterte på å få ha Tess hjemme. Veterinæren mente jeg ville få et logistikkproblem, og det hadde han jammen rett i. Å administrere smertestillende injeksjoner i en helg, er ikke helt lett når du vil ha hjelp til å sette dem (jeg er litt pysete). Eva kom innimellom vaktene i arbeidshelgen sin. Anita kom etter selskap lørdag kveld, og stilte også tidlig søndag morgen. Jeg kjenner meg rik som har sånne venner. 

Tess hadde fryktelig mye smerter, sterke smertestillende medikamenter til tross. Hun har fått mat på sengen. Jeg måtte iblant jobbe skikkelig med henne for å få henne til å flytte seg fra en liggeplass til en annen når jeg skjønte at hun trengte å skifte stilling. For å få gjort fra seg mener hun at hun må gå ti meter ned på gressplenen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi gikk ut for så å snu etter to meter fordi det gjorde for vondt å gå. Jeg må innrømme at jeg er sliten etter tre netter på stuegulvet og ikke minst av å se at Tess hadde det så vondt.

Det har nok vært en utfordring for Mille også. Hun var utrolig flink i helgen. Ingen protester på at hun ikke fikk være med når Tess skulle ut. Når Tess beveget seg i rommet, gikk hun forsiktig til siden. Innimellom bare sto hun der og så på Tess. Hun var med til Jeløya i morges, så hun vet at Tess ble igjen på dyreklinikken (jeg benyttet anledningen til å få gitt henne ormekur). Etterpå gikk vi tur og hun fikk løpe masse på jordene. Hjemme igjen viser hun at hun absolutt ikke synes alt er greit. Hun drøyde lenge før hun bestemte seg for å spise. Hun ble med på å trene litt, men uten den store entusiasmen. Selv godbitsøk gjorde hun ganske så halvhjertet. Og så sitter hun der, midt på gulvet og bare ser på meg. Nå har jeg bestemt meg for at hun får få lov å være trist, få være i fred. 

Vi har en utfordrende tid foran oss alle tre.


På'n igjen

2013-10-26 00:22 | 1 kommentarer

Tess har nå vært på Jeløy dyreklinikk i fire døgn. Sist helg fikk hun sterke smerter. Jeg kjørte henne dit mandag fordi hun hadde minimal virkning av de smertestillende kapslene (Tramadol). De neste dagene ble hun raskt dårligere, hylte av smerte og kroket seg sammen når hun gikk. Det var helt grusomt å se henne. Veterinærene forsto ikke hva som var i veien med henne. På et tidspunkt mente de det måtte være muskulært, og jeg tenkte det verste. I går kveld begynte hun med kortison. Det har hun heldigvis respondert godt på, og i dag var hun litt bedre. Da de undersøkte henne igjen i dag, og diskuterte henne, kom de fram til at det likevel er ryggen som er problemet. Ikke moro, men det er i alle fall mye bedre enn en dødelig muskelsykdom.

Mandag skal hun reopereres. De skal fjerne litt til av ryggvirvelen så prolapset får bedre plass og ikke klemmer på nerver som det fortsatt gjør. Jeg har fått henne med meg hjem i helgen, med kortison og tre ulike smertestillende preparater. Hun skal ha en injeksjon tre ganger i døgnet og i tillegg piller. Det er godt å ha henne her, men vondt å se henne. 

Så er det på'n igjen; med postoperativ fase og gradvis rehabilitering. Jeg må innrømme at jeg blir litt matt ved tanken, men bare hun blir bra, spiller det selvsagt ingen rolle hva det kreves av meg.


Mille

2013-10-23 12:58 | 1 kommentarer

Millemor får visst ikke mye oppmerksomhet her på siden for tiden. Det er Tess som står for de store dramaene, og Mille er så utrolig grei å ha med å gjøre. Men helt oversett blir hun ikke  . Det er Mille som sover i sengen min om natten. Med en gang jeg beveger på meg om morgenen, snur hun seg over på ryggen og logrer intenst. Da er det tid for vår helt spesielle kosestund. Skjønt kos får hun nok av; hun kryper ofte inntil meg i sofaen. 

Trening blir det også, mest på stuegulvet og i hagen så jeg slipper å gå fra Tess så lenge av gangen. Men i går trente vi på plassen ved skolen sammen med flere andre. Treningen foregikk forresten stort sett i mørket. Jeg hadde visst ikke fått med meg hvor tidlig det blir mørkt om kvelden nå   Mille laget forresten et lite drama. En av de store hundene kom overraskende for tett innpå henne mens hun konsentrerte seg om nylæring, så hun syntes hun måtte prøve å skremme den vekk. Den andre hunden svarte selvfølgelig dette bjeffende lille krapylet. Den var i bånd og jeg fikk fort tak i Mille, meg jeg likte dårlig hvor nærme hun gikk. Jeg antar Mille ble modigere fordi den andre var i bånd, men hun utfordret skjebnen spør du meg   Etter dette tok jeg henne litt unna de andre og trente bare sånt som hun behersker til fulle og synes er moro. Vi avsluttet med litt utstillingstrening ved siden av de andre hundene, og da var hun helt avslappet i forhold til å ha dem nær. 

Sist helg var vi hos venner i Skåne. Mille og jeg gikk turer i åkrene rundt huset, dvs. jeg gikk og Mille løp og løp. Hun koste seg intenst  og ble skikkelig sliten   Det blir ikke mange nok sånne turer på henne for tiden. 

Forhåpentligvis kommer den dagen snart at Tess vil tåle de lange turene. Jeg synes ikke det har vært lett med to hunder som har så forskjellige behov.


Gratulerer på 1-årsdagen!

2013-10-22 20:05 | 0 kommentarer

Gratulerer på 1 - årsdagen til Kajsa, Leia, Zookie, Hjerte og Tassen 

I dag for ett år siden kom valpene til Mille og Enzo til verden. Det har vært moro å følge dem dette året, og jeg håper jeg får lov til det videre. Det er deilig å vite at de har det godt, og det gleder meg skikkelig at menneskene deres er så fornøyde med og stolte av hundene sine 


Tess igjen

2013-10-16 21:50 | 0 kommentarer

Plutselig er det fire uker siden Tess ble operert, og ryggen ser ut til å begynne å stabilisere seg. Det er tydelig at hun begynner å utvikle musklene i bakparten. Hunder mister muskelmasse tre ganger så raskt som mennesker, men de bygger også musklene raskere opp igjen. Hun er mer bevegelig i ryggen, hele bakkroppen opp til ribbeina beveger seg når hun logrer. Hun har begynt å skyve fra med bakbeina når hun går. 

Opptreningen går i et langsommere tempo enn forventet. Tess har hatt mye smerter forbundet med aktivitet. Helst ville hun ligge stille i sengen sin. Hun kom ikke frivillig ut på gulvet verken ved tilbud om mat, trening, godbiter eller tur ut. Jeg brukte mye tid på å lokke henne, og ofte skjøv jeg armen forsiktig under magen hennes så hun skulle forstå at hun ikke hadde noe valg. Mat fikk hun servert på sengen. Det var forferdelig å se henne sånn, og vanskelig å holde humøret oppe så jeg ikke skulle påvirke henne med min fortvilelse og frykt for framtiden.

Tess har hele tiden fått fast smertestillende morgen og kveld (Rimadyl, som tilsvarer Ibux)). Veterinæren ville jeg skulle spare på Tramadol, som er sterkere (et Morfinderivat), men fforrige uke fikk jeg godkjenning på å prøve ut å gi henne det fast om kvelden. Tanken var at hun ville klare mer av den nødvendige treningen hvis vi fikk dempet smertene. Dette har fungert over all forventning. Etter to dager kom hun på eget initiativ ut på kjøkkenet for å få frokost, og etterpå ut i gangen for å være med ut. Utrolig deilig! Siden har hun også tatt initiativ til kontakt med Mille, ikke bare trukket seg fra Milles tilnærminger. I dag måtte jeg faktisk stoppe dem i lek. 

Tess klarer nå 4 - 5 turer pr. dag, maks 20 - 25 minutter. Dvs. en av ev turene er godbitsøk i hagen, men det er også god bevegelse. Tess er ellers ekspert på intervalltrening; hun går raskt et stykke for så å gå langsomt og snuse. Mens hun vegret seg for å gå, lot jeg henne ta det i eget tempo, og det ble mye snusing. Nå skal hun endelig få gå i ulendt terreng. Da kan vi gå i skogen, og der synes hun det er mer attraktivt å gå forover. 

Treningen på tredemøllen er hun nå overbegeistret for. At hun går i vann, affiserer henne ikke det aller minste. Dyrepleier Lene står foran henne med godbiter, Tess går og går og pisker vannet med halen. Dere skulle jo få sett bilder av henne i tredemøllen, men siden kameraet mitt ikke ville være med på å lade batteriet, får bilder vente til neste uke (hun er utrolig søt  ). 

Neste uke skal det gjøres en evaluering og taes stilling til hvordan rehabiliteringen skal se ut framover.


Hurra for Freestyle!

2013-10-03 20:46 | 3 kommentarer

Hurra for Kreativ lydighet og dyrepleiere med god utdanning! Dagens program var for Tess trening på tredemølle i vann, og for meg å få en plan for øking av aktiviteten og informasjon om øvelser jeg kan gjøre med henne hjemme. Det er en dyrepleier med videreutdanning som er ansvarlig for rehabiliteringen på Jeløy Dyreklinikk. Hun viste seg å være både kompetent og veldig hyggelig. 

Treningen foregår i et kar som har en tredemølle til bunn og som kan fylles med vann. Første skritt var å få lokket Tess inn i karet. Litt skummelt var det å gå inn i det lille rommet med de høye veggene, men lykken er at min lille Tess elsker mat, så det gikk rimelig greit. Hun ble mer forundret enn skremt da hun fikk vann opp til over hasene og båndet begynte å gå. Med godtbiter foran seg gikk det helt suverent. Nå skal jeg ikke bare smile av Tess sitt forhold til mat. Tredemøllen var en stor utfordring for henne og hun jobbet skikkelig bra. Denne første gangen gikk hun i 3 x 5 minutter. 

Turlengden er nå på 15 minutter og skal økes med 5 min. i uken. Tess skal begynne å gå i oppoverbakker som skal legges ved slutten av turen så hun får varmet opp først. Jeg må jo smile, jeg skal virkelig få testet kreativiteten min når det gjelder å planlegge turer. Og det skal atpåtil helst være 6 turer pr. dag! 

Så var det øvelsene og dagens gledeskick. Her har jeg gått og vært så lei meg fordi jeg ikke skal kunne fortsette å trene Freestyle og Heelwork med Tess. Hun er så dyktig og vi er så veldig glade i det begge to. To av veterinærene har fortalt meg at dette vil bli for mye for henne fordi ryggen etter denne type operasjon blir mer ustabil. Jeg har ikke bare kjent tristhet, men også hatt masse dårlig samvittighet fordi jeg ikke bare har brydd meg om smertefrihet. Jeg har til og med dristet meg til å si det høyt, og fått flere tilbakemeldinger som har den økt den dårlige samvittigheten min. 

For å gjøre en lang historie kort; Tess og jeg kan allerede alle de øvelsene vi skal gjøre hjemme som en del av rehabiliteringen. Vi skal rett og slett trene Freestyle! Foreløpig skal vi gjøre alt som handler om å gå forover og rundt; spinne begge veier, gå rundt meg begge veier og i mindre sirkler, åttetall mellom beina, slalåm  mm. Som det ser ut nå, er det ingen ting i veien for at hun skal kunne komme dit at hun igjen kan gjøre sånne ting som å hoppe opp i armene mine. Er det rart jeg er glad! Nå skal det trenes her 


Rehabiliteringsprosessen er i gang

2013-10-02 09:56 | 2 kommentarer

La det bare være sagt; Jeløy Dyreklinikk er et godt sted, det er Tess og jeg enige om. Det er en god stemning der, og en ro tiltross for at det er en stor klinikke. Jeg kjenner meg trygg på at Tess får den beste behandlingen, og jeg føler meg godt ivaretatt som eier.

I går skulle Tess på kontroll etter operasjonen. Vi var alt for tidlig ute, så jeg gikk inn alene for å si at vi var kommet i tilfelle veterinær Helle var ledig. Det var hun. Helle ble med for å se hvordan Tess beveger seg ute, og Tess ble skikkelig glad for å se henne. Deretter gikk hun faktisk før oss mot utgangsdøren, som om dette var hennes hus. Jeg tenker at hun kjenner seg mer hjemme der nå fordi hun har overnattet der og fordi hun har opplevd å få hjelp. Vel inne på undersøkelsesrommet gjorde hun som en vel skal (  ); undersøkte rommet grundig. Hun ble undersøkt og stingene fjernet. Helle var veldig godt fornøyd med henne, og jeg har jo alt sett at hun er mykere i kroppen, går lettere, er mer leken og ikke minst; hun ser glad ut  . Og jeg er minst like glad.

Mille merker nok at Tess er mer tilgjengelig, for hun inviterer mye til lek. Foreløpig blir lek for mange brå bevegelser for Tess, så jeg må stoppe dem. Jeg gleder meg til jeg kan slippe dem løs. 

Nå er vi i rehabiliteringsperioden. Tess har fått øke lengden på turene fra fem til femten minutter. Hun blir skikkelig lei seg når hun må snu nesa hjemover, men vi slipper å krangle om det bare hun får en liten godbit  . I går brukte jeg en av de tilmålte turene bli godbitsøk i hagen. Etter en halvtimes kos på fanget, var hun fornøyd med å gå inn igjen.

DSC00665

Kveldskos i sofaen. Bodyen må være på, for sår som gror klør

Mille er utrolig grei. Hun innretter seg etter hverdagen sånn som den er, og blir lykkelig for alt ekstra. Noen gode turer og litt alenetrening blir det på henne. Hun er veldig fornøyd med å ha mor for seg selv