Blogg

Hverdagslykke

2014-02-27 18:03 | 0 kommentarer

I går og i dag har vært skikkelig oppturer. Halvannen times turer over jordene hvor hundene får være løse. Jammen løper ikke Tess plutselig raskere enn meg! Hun har en noe orginal gangart, men hvilken rolle spiller vel det. Ikke ser det ut til at det bekymrer henne at Mille løper mye raskere enn henne heller. Dette er hverdagslykke det!


Tirsdag

2014-02-25 13:16 | 0 kommentarer

Tirsdag og strålende vær. Mille og jeg har vært en tur i byen. Hun har godt av den type miljøtrening iblant. I parken fikk hun snuse som hun ville, og så gikk hun pent ved siden av meg ned gågaten, bortover brygga og tilbake. Kun to forsøk på å tisse på hushjørner før hun husket at det ikke er lov. Fire hunder møtte vi også, tre av dem sånne store som Mille ofte synes hun må prøve å skremme vekk når vi går tur. Kunsten er å få henne til å gå forbi dem uten å bry seg  om annet enn å holde kontakt med meg. I dag gikk det strålende. Det er nok lettere når det er mye som skjer rundt henne, hun kan likevel ikke passe på alt. Jeg er i det hele tatt veldig godt fornøyd med hvordan hun oppførte seg i dag

Så kjørte vi hjem for å hente Tess og gå en tur i skogen. Tess ble lykkelig over å få være med. Vi kjørte til et skogsområde hvor vi ikke har vært på en stund. Jeg kjører ofte Tess helt til skogskanten så hun ikke skal bli sliten før vi kommer dit. Noen ganger får vi en fin tur.  I dag var det nedtur. Tess startet glad og ivrig, men etter fem minutter nektet hun å gå lenger. Ja, så kjørte vi hjem igjen da   Å leve med Tess er litt berg- og dalbane. Jeg er glad jeg har noen som minner meg på at det handler om at hun har gode og dårlige dager. I går ruslet vi faktisk rundt på festningen i en time. Ser jeg utviklingen over tid, går de absolutt framover.

Da vi kom hjem, lot jeg som vanlig Tess gå uten bånd, men denne gangen hadde hun ikke tenkte seg rett hjem. Vi har nemlig masse rådyrbæsj her   Da jeg var nesten oppe ved døra, kom hun likevel løpende, faktisk i et slags trav   Dermed var humøret mitt på topp igjen. Herlige lille jenta mi


Lille pirat <3

2014-02-18 13:53 | 0 kommentarer

Nå har Tess, Mille og jeg passe Sannah og valpen hennes i tre dager. Dvs. det er vel jeg som har passet. Ikke var det mye å passe på heller. Valpen bodde fortsatt på valperommet og Sannah ammet og stelte ham. Men kos, lek og tørt underlag kunne jeg gi. Og turer og kos til Sannah. Sannah bor til daglig hos Tine. Hun har fått valpen sin hos Hege og Kenneth, som nå var på tur for å parre sin Rottweiler Xi.

Tess og Mille har vært forvist til en del av stuen med en grind mellom seg og Sannah. De var utrolig greie å ha med å gjøre disse dagene, enda det nok var temmelig kjedelig for dem. Jeg prøvde å dele opp kjedsomheten med litt trening og mange korte turer ut. At jeg trente med dem, var greit for Sannah. Da satt hun pent på sin side av grinden og ventet på at hun også skulle få noen kommandoer og en godbit. Men å se på at jeg lekte med Tess og Mille ble for mye for henne, så det droppet vi.

Her er noen bilder av valpen. Han er selvfølgelig bare skjønn. At han er pirat gjør ham helt spesiell.

DSC00762 (1)

DSC00761

DSC00760

DSC00758

Hvor er kooiker'n? ;) 


Mille er ikke drektig

2014-02-10 18:22 | 0 kommentarer

I dag blir det bare en liten, trist informasjon. Mille er ikke drektig.

Når jeg ikke kunne se noen forandring på magen i løpet av femte uken etter parring, begynte håpet virkelig å dale. I morges tenkte jeg at jeg like godt kunne få det fastslått med en gang, og et par timer etterpå var vi på Jeløy Dyreklinikk til ultralyd. Jeg fikk et ørlite håp da veterinæren sa at det godt kunne gjemme seg en valp eller to i den lille magen, og stirret etter et lite bankende hjerte på skjermen, men desverre.

Mille er lykkelig uvitende om det hele. Den eneste forandringen hun har merket, er ekstra mat de siste to ukene + mye magekos (ingen liten mage har vel blitt studert så nøye som hennes de siste ukene)

Jeg er veldig lei meg for å måtte skuffe  alle dere som ønsket dere valp etter Mille og Milton. Det er mange jeg så gjerne ville hatt en valp til. Jeg ønsker dere lykke til med å finne valpen deres!


En erfaring rikere

2014-02-04 10:20 | 0 kommentarer

I helgen var jeg så heldig å få være med på valpefødselen til Saga, en av Milles kullsøstre. Saga bor til daglig hos Eva og Nigel i Stockholmstraktene. Dette er hennes andre og siste kull hos Katarina Bladh på Kennel Moonhaven. To kull hos oppdretter er vanlig på tisper som er på helfor (ett kull for halvfor). Lørdag kveld, seks dager før temin, fikk jeg melding om at fødselen var på gang; Saga ville ikke ha kveldsmat og hadde begynt å bli urolig og krafse i valpekassa. Neste melding kom rundt kl. 05, og snart etter satt jeg i bilen på vei til Småland. Tess og Mille skulle være hos mine snille naboer Eva og Andreas, så de kunne sove noen timer til.

Da jeg kom fram, var Saga i oppblokkingsfasen, pustet og peste og rev i håndklærne i valpekassen. 20:30 på kvelden kom den første valpen, en fin tispe. Deretter kom de på løpende bånd, fra ti minutter til fem kvarter mellom hver. 6 tisper og 2 hanner ble det, så nå er det mange kommende valpeeiere som er glade. Helst hadde nok Saga klart det hele selv, men heldigvis fikk Katarina hjelpe til likevel. Fødselen var udramatisk. De ble avnavlet, tørket og massert til de skrek og var skikkelig igang med dette livet. Saga fikk slikke dem, og da det hadde kommet to valper, hadde hun roet seg fra gravingen i kassen, at hun kunne få valpene ned til seg. Valpene fant pattene og Saga stelte dem ivirig. Valplene er så små og så sårbare. Vekten på disse lå fra 167 - 225 gram.  Jeg håper alt går bra med dem videre.

Jeg er en stor erfaring rikere. Jeg kjenner meg litt mer forberedt på Milles valpefødsel, men jammen er jeg likevel glad for at Hege Solhaug skal være med. Det er gull verdt å ha dyktige mentorer når en er fersk som oppdretter.

Mille fikk 5 valper i første kull. 8 valper er litt av en håndfull. Jeg har sagt at jeg ønsker meg 7 - 8 valper, men jeg lurer på om jeg ikke skal revurdere det   

Saga med valpene

De nyfødte valpene

 

Jeg er ikke venn med kameraet mitt for tiden, så bildet er tatt av Katarina Bladh.