Blogg

K9-nosework. Introduksjon av duft

2014-05-16 22:56 | 0 kommentarer

Kurskveld i K9-nosework. Tess ble introdusert for eukalyptus-duften som er den som blir brukt i klasse 1. Til nå har jeg brukt godbit i en boks med hull, og jobbet med å få henne til å bruke nesen. Tess gjorde det i starten, men da jeg startet med omvendt lukking for å lære henne at fokus skulle være på duften i boksen, oppfattet hun boksen som target og trodde oppgaven var å touche boksen med snuten. Jeg trodde dette skulle bli skikkelig vanskelig, men når det var en annen duft enn mat i boksen, begynte hun å bruke nesen igjen. Fra å lukte på en boks, avanserte vi i kveld gradvis til en sirkel med 10 bokser der det bare var duft i en av dem. Den siste oppgaven var å lokalisere en duft som var gjemt i terrenget. 

En stor utfordring for både Tess og meg, er at hun selvfølgelig gjør som jeg har lært henne. Vi har jobbet mye med at hun skal finne gjenstander og gi meg dem i hånden. Nå trodde hun dette var oppgaven. Hun startet med å plukke opp den første og beste boksen uten å bruke nesen i det hele tatt, og prøvde å gi meg den. Da jeg ikke tok imot den og ikke møtte blikket hennes, ble hun frustrert, og presset boksene mot beina mine en etter en. Tess er så utålmodig. Hun prøvde også alt hun kunne å påkalle oppmerksomheten min med bjeffing. Kursleder Carola veileder oss gjennom øvelsene såvi som førere skal agerer sånn at hundene lærer at dette handler om søk etter duft. Det tok en stund før Tess skjønte at det var en bestemt boks hun skulle finne. Til slutt brukte hun faktisk nesen, men jeg er slett ikke sikker på at hun helt forsto at det hun ble belønnet for var å lukte på boksen.

Jeg hadde faktisk trodd Tess ville ta dette raskere. Min store utfordring nå, er å bli mer bevisst mine kommandoer, både verbale, håndsignaler og generelt kroppsspråk, så hun forstår at dette er noe nytt. Det første jeg må gjøre, er å finne et lite rituale og en søk-kommando som er annerledes enn det hun har lært for godbitsøk, id-spor og feltsøk. 

Spennende er det. Nå er det trening fram til neste kurskveld.


Mentalitet og atferd - arv eller miljø

2014-05-15 00:40 | 0 kommentarer

I går hørte jeg Frode Lingås snakke om Mentalitet og atferd - arv eller miljø. Lingås er professor i medisinsk genetikk ved Veterinærhøgskolen. Det var NKK region Oslo/Akershus som arrangerte foredraget. Det var tydelig et populært tema, med nærmere 150 tilhørere. Vi ble presentert for mye grunnleggende om genetikk, og noen interessante nyere funn. Vi fikk også en nyttig og oversikt over hva som foregår hos NVH på området genetikk. Jeg har laget en sammenfatning, men naturlig nok ikke kunnet ta med alt av det tre timerlange foredraget.

Overordnet mål for forskningen på området medisinsk genetikk hos hund, er  bedre behandlingsmuligheter, bedre dyrevelferd og økt livskvalitet hos hund og eier. På bakgrunn av dette prioriteres hyppig forekommende sykdommer og sykdommer av alvorlig karakter. Videre jobbes det med genetisk bevaring av norske hunderaser. Forskningen har tre fokus; 1. Arvelighet og atferdsegenskaper 2. Helse - og atferdsundersøkelser 3. Identifisering av gener for atferdsegenskaper.

Atferdsegenskaper har en genetisk komponent. Med arvelighet menes at atferdsegenskapene er styrt av gener. Individer i slekt er likere enn individer som ikke er i slekt. Avlsdyr med gode egenskaper kan gi gode avkom. Det er ulike formerfor arv; enkel nedarving der få gener har stor effekt og kompleks nedarving der mange gener virker sammen. F.eks. har bruksegenskaper en kompleks nedarving.

Vurdering av arvelighet foregår i to ledd; 1. Vurdering av egenskaper, 2. se om hunder i slekt er likere enn hunder som ikke er i slekt. Arvelighet handler om hvor mye av variasjonene vi ser i atferdsegenskaper som handler om arv og hvor mye som handler om miljø. Hos hund har vi flere tegn på at atferdsegenskaper er arvelig; vi har ulike raser med ulike egenskaper,vi ser avlsmessige endringer ved seleksjon av avlsdyr og vi ser likhet mellom slektninger. Det samme gjelder forøvrig sykdommer. Det er dermed lettere og raskere å forske på hunder enn på mennesker. Ved beregning av arvegrad gis egenskapen et tall fra 0 til 1. 0 står for ingen arvelighet og 1 står for at egenskapen er veldig arvelig. 

Det er gjort mye seleksjonsforskning på dyr. f.eks.ved parring av aktive mus vs. ikke aktive mus. Avkommene blir stadig mer aktive vs. mindre aktive. Det er også gjort forsøk med parring av tillitsfulle rever vs. rever som er mistroiske, hvor avkommene blir stadig mer tillitsfulle vs mistroiske. Det er tydelig respons på seleksjon av avlsdyr. 

Vi fikk eksempler på arvegrad av ulike egenskaper:

Distraksjon av andre hunder 0,36

Stresskontroll (normalisering etter stress) 0,40

Jaktlyst 0,16

Følsomhet for å bruke sele (mange førerhundemner faller fra fordi de ikke tolererer sele) 0,35

Lydfølsomhet 0,20

Temperament 0,1 - 0,54

Aggresjon rettet mot familiemedlemmer 0,34

Aggresjon rettet mot fremmede 0,59

Aggresjon rettet mot andre hunder 0,16

Bjeffing alene hjemme 0,29

Redsel for fremmede 0,34

De to siste egenskapene handler om angsrelatert aggresjon.

 

Når det gjelder separasjonsangst er det store raseforskjeller.

Veterinærhøgskolen holder for tiden på med et prosjekt om angst for høye lyder som tordenvær, nyttårsraketter, skudd, trafikk og plastikk som slår i vinden. Dette er et problem hos mange raser.

 

Obsessive Compulsive Disorder (OCD) - tvangshandlinger er en nevropsykologisk sykdom hos hund. Overdreven halejaging og jaging etter lys og skygge er mest vanlig hossmå raser. Flankesuging er hyppig forekommende hos Doberman. Her er det funnet et gen. Et annet eksempel er biting og slikking av poter. 

 

Helseundersøkelser

Veterinærhøgskolen er involvert i en rekke helseundersøkelser som omhandler forekomst av helse- og atferdsegenskaper hos hund. Det er stor internasjonal aktivitet på dette området. 

Hundefolk oppdaget tidlig mulige markører for jakt/atferdsegenskaper, f.eks. at det var korrelasjon mellom et spesielt fargegen og gode jaktegenskaper. Nå forskes det på sammenheng mellom gener og atferdsegenskaper. Hunder er gode forskningsobjekter fordi vi har ulike raser med tydelige forskjeller i egenskaper. Hos mennesker trenger en 25 000 + 25 000 forskningsobjekter (en gruppe med egenskapen og en gruppe uten), mens det hos hunder er tilstrekkelig med 200 + 200 individer. 

Forskningen foregår i tre ledd; beskrivelse av egenskaper og undersøking av hvor hyppig dette forekommer, identifisering av eksponerende gener (gjennom blodprøver) og utvikling av gentester. Når det gjelder sykdommer, forskes det forøvrig mye på epilepsi.

Avslutningsvis oppfordret Lingås raseklubbene til å ta initiativ til undersøkelser hvis vi har noe som bekymrer oss som det forekommer mye av; sykdommer eller atferdsegenskaper. Gentester er viktig støtte i seleksjon av avlsdyr. Teknologien er der,nå er det videre arbeidet opp til raseklubbene. Han advarte samtidig mot åvære ukritisk i bruk av gentester. De løser ikke alle problemer. 


Tess i farta igjen

2014-05-08 22:36 | 0 kommentarer

I dag er jeg glad! De siste ukene har jeg flere ganger stoppet Tess i å leke med Mille. Mille har inviterer stadig oftere, og Tess har sprunget med. Og etter dem har jeg løp tog ropt at de skulle stoppe. Det har de  gjort - og jeg har hatt vondt av begge to. Tess godtar på en måte, og kommer for å få kos. Mille tror fort hun har gjort noe galt, og legger seg ned. Og jeg får vondt av begge to. Jeg har vært så fryktelig redd for at ryggen til Tess ikke skulle tåle de brå bevegelsene det nødvendigvis blir. Samtidig har jeg tenkt at på et tidspunkt må jeg ta sjansen. 

I dag snakket jeg med veterinær Jon, egentlig for å få støtte på at jeg nå kan gi Tess frihet til å bevege seg som hunvil. Etter å ha hørt observasjonene mine, sa han; nå må Tess få være hund igjen. Jeg ble rent lykkelig. Jon tror det verste somvil skje, er at hun blir stiv og støl noen dager. Selvfølgelig er det en liten sjanse å ta, og selvfølgelig er det min beslutning. Samtidig kjennes det som om jeg ikke står alene hvis hun skulle få et nytt prolaps. Hun må få leve fullt ut. Jeg har sagt det før; gode veterinærer er gull verdt!

Nå ble det ingen lek i dag da. De var mer opptatt av å få et godbitsøk 

 


Lewis, Lykkes kullbror

2014-05-06 23:10 | 0 kommentarer

Jeg må jo også vise fram Lykkes kullbror Lewis. Katarina Bladh, Kennel Moonhaven, importerer en hanne som også skal bo hos en forvertfamilie. Han er en  skjønn gutt. Noen synes han har for mye farge, men som  Katarina sier; det er helse, lynne og konstruksjon som er viktig.  

107

126

138


Møt Lykke van de Schoonheden!

2014-05-05 16:02 | 1 kommentarer

073

Valpene ble født 27.03.2014. Nå er de 5 1/2 uke gamle. I går var jeg på besøk hos oppdretterne i Nederland, Ina og Harry Boerkamp, for å se på valpene og velge hvilken av de to tispene som skal komme til Norge. Da jeg sist vinter begynte å lete etter en valp og fant dette kullet, spurte jeg Katarina Bladh (Kennel Moonhaven, Sverige) om hva hun mente om kombinasjonen. Katarina ble så begeistret at hun gjerne ville ha en hann fra samme kullet. Som jeg hadde fått førstevalget på tispe, fikk hun det på hanne. Gårsdagens  valpebesøk hadde vært planlagt lenge. En stund så det stygt ut, da Katarinas flight fra Gøteborg ble kansellert, men det endte godt. Vi møttes til slutt i Amsterdam og tok tog sammen til Dronten, en times tid nord for Amsterdam. Vi hadde noen koselige timer med Ina og Harry og valpene. I tillegg til hyggelig reisefølge, satt jeg stor pris på å få hjelp til å vurdere valpene eksteriørt. Det var forøvrig et fint og ganske jevnt kull.

071

 

Først et par oppstillingsbilder. Valpene hadde aldri stått på bord før, men denne jenta tok det med et smil.

088

 094

 Når en har vært dyktig modell veldig lenge, må det være lov å ta den helt ut   

051


Favorittleken

060

 

Til slutt et bilde  av moren, Noa (Geesje van de Schoonheden). For mer informasjon om kullet, se blogginnlegg fra 29. mars i år, "Familieforøkelse"

039