Denne helgen deltok vi på Stora Slektsträffen hos Milles oppdretter Katarina Bladh, Kennel Moonhaven i Sverige. Vi reiste sammen med Marit Bakker og hennes Balto (som er sønn til Milles søster Nilla). Takk til dem for koselig reisefølge 
Utrolig nok klarte vi å stable tre hunder i bur og rimelig mye bagasje inn i min lille Polo. Toalettsaker, klær og mat havnet i alle hulrom mellom bur og bil. Hundene lå mykt på håndklær og burene sto fint og rett på sengetøyet Vi overnattet på vandrerhjem, rimelig og greit.
På veien ned dukket det opp en ekkel lyd i bilen. Balto skrev et rop om hjelp på sin Facebook side og det viste seg å være en genistrek 
Da vi kom fram sto opp til flere mannfolk klare til å sjekke hva det kunne være. Heldigvis var konklusjonen at vi ville komme oss hele hjem igjen, og det gjorde vi Lik gjerne siden til Balto på Facebook. Han kommenterer det han opplever på en utrolig festlig måte. (Jeg får ikke limt inn kopi av adressen her, men søk på Balto Moonhaven Kooikerhondje.)
Det var 46 kooikere og 53 tobente som deltok på Kenneltreffet. Fra Belgia kom det tre hunder med sine to eiere. Vi var bare fire på to og fire på fire fra Norge. Jeg anbefaler flere å ta turen. Det er skikkelig moro å treffe slektninger til hunden(e) din(e) og koselig å møte eierne. Dagene brukes til ulike hundesporter, turer, kooikerprat og god mat og litt til. Selvfølgelig blir det tatt slektsbilder. Milles mor Kelly var der. Hun bor hjemme hos Katarina. Tre av Milles fire søstre og en bror var tilstede.
Så hva med hundene. Tess liker å være på tur, men hun er ikke glad i hunder hun ikke har fått bruke god tid på å bli kjent med. Hun fikk gult bånd på kobbelet for å slippe å hilse på alle. Ikke minst slapp jeg da å informere alle om at hun ikke vil hilse. Skal tro om de i Sverige er mer kjent med betydningen av gult bånd enn vi er her Norge? Det vil si at hunden av en eller annen grunn ikke skal hilse; den er f.eks. syk, i trening eller aggressiv. I noen tilfeller skal hunden beskyttes mot andre og i andre tilfeller skal andre beskyttes mot hunden.
Men Tess elsker å vise fram hva hun kan. Det fikk hun gjøre ved å demonstrere triks og Heelwork-posisjoner. Mille og jeg fikk dessverre ikke gått blodspor, for det var samtidig med klikkertrening og triks som Tess og jeg hadde ansvar for. Det vil vi neste år! Begge hundene fikk gå Rallylydighet, og selvfølgelig være med på turer.
Balto er en nydelig hund, vakker og blid mot alle. Han fikk ikke minst vist seg fram til potensielle partnere. Til og med hans mormor Kelly var interessert Balto hadde ikke øye for så mye annet enn de løpske damene, som han til sin fortvilelse ikke fikk komme i nærheten av. Men siden flere kooikereiere falt for ham, blir det nok en date om ikke så lenge
Tusen takk til Katarina som inviterer til treff og gjør en kjempejobb med arrangementet. Tusen takk til de andre deltakerne som gjorde helgen til en fin opplevelse 
Treffet ble holdt på Åsenhöga Bygdetun
Katarina bød på lunsj og hennes foreldre gjorde en kjempejobb med tillaging og servering
På skogstur med innlagt spørrekonkurranse
Tess venter på tur på en av postene i sjukampen. Her var oppgaven innkalling hvor hunden skulle løpe forbi en haug med godbiter. Jammen hadde hun ikke fokuset på meg og lot godbitene ligge!
De andre postene besto av alt fra pilkasting til ballkasting og slalåm med balansering av baller på racketer, med hunden i bånd i den håndenen kastet/balanserte med med. Der fikk vi testet hundenes lydighet og fokus Jeg gikk noen av postene med Tess og noen med Mille. Mille fikk prøve seg på godbitsøk i rute. 1 min. og 4 sek. brukte hun på å finne de tre godbitene,mens mange andre brukte flereminutter. Jeg vet ikke hva rekorden var, men Mille er kjapp og overrasker meg stadig med sin systematikk.
Sliten Mille trengte kos
Mille med søsken. Fra venstre; Elisabeth med Nilla, Katarina med Alice, Marie med Zigge, jeg med Mille, Eva med Saga.
Sjarmøren Balto
Det var utdeling av pokaler til alle som hadde utmerket seg i utstilling eller hundesport. Balto fikk pokal for sitt nyervervede utstillingschampionat. Ikke dårlig når en nettopp har fylt 2 år 
Tess og Mille har blitt gode venner med Balto etter at de har overnattet hos han. Nå ja, det er vel en sannhet med modifikasjoner. Balto passer på hvor han har Tess, så han ikke skal få seg en smekk for å trå henne for nær. Men de blir glade for å se hverandre, kan ligge ved siden av hverandre og lukter på de samme flekkene.
Katarina med middagen lørdag kveld
Fra bygdegården
Tidlig morgen utenfor vandrerhjemmet
Bildene er tatt av Marit Helen Bakker