Blogg

Lykke, bilder

2014-10-29 18:26 | 0 kommentarer

Mer utstillingstrening med Lykke, denne gangen med bilder. I dag var hun kjempeflink!

DSC01571_edited_edited_edited Lykke, 7 mnd.

DSC01560_edited

DSC01566_edited_edited


Utstillingstrening med Lykke

2014-10-28 09:15 | 1 kommentarer

Lykke og jeg er nå igang med utstillingstrening. Vi har vært hos Carola/Råde Hundeskole en gang, og fått god hjelp. Lykke er ferdig med valpekurs og kan å gå pent på venstre side når mamman hennes bestemmer at de skal. Å løpe rundt i en ring skjønte hun ingenting av. Hun var slett ikke dårlig på sin første utstilling, men kanskje det var mere tilfeldig. Nå har vi startet på scratch.

I prinsippet belønner jeg henne når hun løfter hodet fra bakken og når hun følger meg på venstre side. Jeg verken prater eller lokker, tar bare konakt med godbit og ros når hun gjør som jeg ønsker. Hvis det tar lang tid før hun løfter hodet, kan jeg berøre hennne forsiktig under haken. Når hun blir ufokusert og vender oppmerksomheten andre veier, tar jeg henne med meg i en liten sving, og dermed var hun med igjen. Det tok ikke lang tid før hun fattet poenget. Når vi var alene i ringen kunne hun følge meg flere meter, og vendte fort oppmerksomheten mot meg igjen hvis jeg tok en liten sving med henne. Når vi prøvde oss sammen med flere andre hunder i ringen, ble det imidlertid for vanskelig.

Lykke er en ung dame som er veldig interessert i alt rundt seg. Hvis hun skal ha fokus ett sted av gangen, må det være noe som er skikkelig spennende og meningsfullt. Treningen ble absolutt mer attraktiv når min tørkede andefilet (som Tess og Mille elsker), ble byttet ut med kotelett. 

Å stå på utstillingsbord er lite populært. Der belønner jeg henne for å stå og bli berørt. Belønningen må være presis ved berøring, ikke i en stri støm bare for å få henne til å ville holde seg på bordet. Det fungerer godt hvis "dommeren" tar hyppig på henne og kotelettbitene kommer like hyppig   

Heldigvis liker Lykke å være sammen med meg, og blir glad og fornøyd med når jeg henter henne hos familien hennes. Nå skal vi i første omgang trene i Ski hvor hun bor. Den største utfordringen er å få trent ofte nok med henne. Det hadde vært enklere hvis vi bodde nærmere hverandre, men vi skal nok komme i mål likevel   


2 år i dag!

2014-10-22 22:10 | 0 kommentarer

2 år i dag; Gratulerer til Kajsa, Zookie, Leia, Hjerte og Tassen 

 

Tassen10301605_297140300494930_5214508585133950407_n - kopiastå på tohopp2

Tassen 7 uker / 2 år

 

Kajsa10749_10154763631685319_7981669403768824021_n x10749_10154763631685319_7981669403768824021_n

Kajsa 7 uker / 2 år

Zookie10734109_10152387503201636_1313339909668666473_nZookie 2 år

Zookie 7 uker / 2 år

Hjerte10488065_10204381508770382_2713349148060098358_n

Hjerte 7 uker / 2 år

 

Leia!cid_0DD73F19-E004-4841-A366-D360A18BF38C@hiof - Kopi (2)1451341_849824998390504_2733424642534868201_n[1]

Leia 7 uker / 1 år / 2 år

 

Foto:

Valpene 7 uker: Bernt Haugen

Zookie: Henning Grøtt. Tassen: Jørgen Kaldal. Kajsa: Henrik Borelly Bjering og Marie Bjørnstad. Hjerte: Eva Andersen. Leia: Laura Coppa og Eirik Thommessen


Avlsstrategier for Kooikerhund

2014-10-16 17:33 | 0 kommentarer

Hurra! Rasespesifikke avlsstrategier for kooikerhund er nå godkjent   

Det er Norsk Kennel Klubb (NKK) som har det overordnede ansvar for hundeavl i Norge. Forvaltningen av den enkelte rase er delegert til raseklubbene. NKK ga i 2013 alle raseklubbene i oppdrag å utarbeide Rasespesifikke Avlsstrategier (RAS). RAS skal bygge på NKK sine avlsstrategier og etiske grunnregler for avl og oppdrett, og videreføres og konkretiseres for den aktuelle rasen.

Norsk Kooikerklubb (NoKo) hadde allerede gjort et godt stykke arbeid med føringer for avl, men flere områder gjensto. I 2013 hadde vi noen store oppgaver som måtte prioriteres, og vi måtte derfor søke utsettelse for innlevering av RAS. På slutten av året ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av oppdrettere og medlemmer av Avlsrådet. Det har vært en glede å være med på dette arbeidet. Det har vært moro og det har vært skikkelig lærerikt. Jo mer jeg har satt meg inn i stoffet, jo mer spennende har det blitt.

I dag kom godkjenningen fra NKK. De skriver blant annet at de synes vi har gjort en solid og grundig jobb og at det er imponerende at vi har så mye kunnskap om en tallmessig liten rase. Akkurat det med at det finnes mye kunnskap om rasen, tror jeg er noe av forklaringen på hvorfor så mange av oss har et sterkt eieforhold til rasen, ikke bare til vår egen hund.

Det overordnede målet er å bevare rasens opprinnelige egenskaper og samtidig sørge for at kooikeren fungerer tilfredsstillende i vårt moderne samfunn. RAS inneholder beskrivelse av dagens situasjon, mål for utvikling av rasen og strategi for å nå målene. Dokumentet inneholder stoff om kooikerens bakgrunn, populasjon, mentalitet, helse, reproduksjon og eksteriør. Vi mener at vi har fått til et dokument som er nyttig og som kan brukes i det praktiske avlsarbeidet.

RAS er relevant for alle som er interessert i rasen, ikke bare for oppdrettere. Det er spesielt relevant for de som tenker på å bruke sin tispe eller hannhund i avl. Vi trenger flere hunder i avl, både tisper og hanner. Vi håper at flere vil klargjøre sin hann for avl før de får et konkret spørsmål fra en tispeeier.

Dette skal være et levende dokument som følger oss i arbeidet med rasen i årene som kommer. De kortsiktige målene skal evalueres årlig. Hele dokumentet skal revideres etter 5 år. RAS gjøres tilgjengelig for alle på hjemmesiden til Norsk Kooikerklubb og på hjemmesiden til NKK. Jeg har linket til hjemmesiden til NKK her og under fanen 'Oppdrettet'. 


Fredagstrening

2014-10-11 00:32 | 2 kommentarer

Trening hos Carola, Råde Hundeskole, fredag ettermiddag er i ferd med å bli en tradisjon. Carola har det utstyret som finnes til de fleste hundesporter. Hun er supersnill som sjekker ut hva folk har lyst til å trene og finner fram det som skal til. Det er koselig og motiverende å trene med en gruppe. Her går det i Lydighet, Freestyle og Heelwork To Music, Rallylydighet, K9-Nosework og utstillingstrening. Carola er en dyktig instruktør. Hun er raus med hjelp og tilbakemeldinger til de som vil ha, selv om hun ikke er instruktør i gruppen.

Duftsøk

I dag satt vi opp en K9 -bane; et containersøk med duften gjemt i en av opp til 12 bokser(det kan være opp til 20), en duft utendørs høyt oppe på en vegg, en på et kjøretøy (en motorisert gressklipper og en innendørs i en skuff i garasjen. Tess var kjempemotivert. Etter introduksjon av duften hun skulle søke etter, styrte hun rett mot boksene hvor duften var gjemt. Jeg stoppet henne og fikk henne i startposisjon, og kommanderte 'søk". Rett på boksen gikk hun, med en tydelig markering. Hun markerer ved å snuse på objektet og se på meg. I konkurranse må boksen ikke berøres, så nå må jeg ta inntreningen av sitt markering høytidelig. Ikke at jeg har planer om å konkurrere, men det skal jo gjøres skikkelig. Stakkars Tess. Hun er så grundig innlært i at hun skal ta det hun finner i munnen å gi meg det i hånden. Det er nyttig å kunne apportere, men her må ny ferdighet til.

Duften på veggen tok hun ikke får jeg ga søk kommandoen helt nær, oppover veggen. Hun er ikke vant til å søke etter noe som er høyere enn det hun rekker opp til. Dessuten var det masse fristende gjenblivne godbiter i gresset. Vi må trene mer med forstyrrelser hvis dette skal gå smertefritt. Duften på kjøretøyet var heller ikke lett. I den store garasjen var det mange forstyrrende dufter, sterke dufter som bensin og olje. Tess søker ikke veldig systematisk, det er enda noe jeg kan lære henne. Likevel tok det ikke lang tid førhun fant eucalyptusduften, selv om hun var usikker fordi hun ikke kunne se hvor den kom fra. Altså; sittmarkering, trening med forstyrrelser og plassere duften i høyden. Systematisk søk ligger foreløpig nederst på prioriteringslisten.

Mille fant raskt duften i boksen, men markerte som vanlig med labben. Hun ble enda mer forstyrret av godbiter i gresset enn Tess ved utendørssøket og søk på kjøretøy. Forunderlig nok fant hun raskt duften i garasjen. Ikke noe i veien med luktesansen, eieren skal legge ned litt mere tid i å trene inn metoden i denne hundesporten.

Miljøtrening

Enda så moro det er med duftsøk, det beste i dag var at vi slapp alle sju hundene fritt sammen etter treningen. Konklusjon: Mille bør få være mer sammen med flere andre hunder på en gang. Det er ikke nytt, og jeg jobber med saken. Hun vil være med men er samtidig litt vel utrygg når fremmede hunder er interesserte i henne. Her var det igjen gutta som syntes hun var en flott dame. Etter en stund dro hun på ekspedisjon på resten av eiendommen. Hun har en sunn nysgjerrighet  denne jenta.

Tess ville som vanlig være med, men ikke ha andre hunder nær i det hele tatt. Hun sier fra med et lite knurr eller snur hodet bort. Hvis den andre hunden ikke tar det signalet, trapper hun ikke opp men går rett på å jage den avgårde. I dag klarte jeg med Carolas hjelp, ganske bra å la henne ordne opp selv. Det kunne jeg fordi den hannen som var veldig interessert i henne, også var en høflig gutt. Jeg er redd andre hunder skal ta igjen med henne. Jeg har sett henne henge i munnen på en sint rottweiler, og det sitter hardt. Hun blir nok enda mer usikker av min bekymring. Jeg synes det er skikkelig vanskelig. Hun må få lov til lå si fra om at andre hunder er for nærgående, mest har jeg lyst til å stoppe henne. Det gjør jeg nok ofte for raskt. Det er denne vanskelige balansen. Jeg tror heller ikke at det alltid er riktig å la hundene ordne opp selv. Uansett, stunder som denne er super trening for oss begge to.

Heldigvis har både Tess og Mille har hunder de går godt sammen med. Tess bruker som regel lang tid på å bli trygg på andre hunder. Vi har gått parallelltur både tre og og fire ganger før hun er avslappet med en ny hund. Jeg klarer slett ikke alltid å forutse når det kommer til å ta minutter og når det tar timer. Raskest går det når jeg er bestemt og systematisk, naturlig nok.

Alt i alt var dette en meget fruktbar treningsøkt som ga motivasjon på flere områder. Blomst til Carola og Marie som takk for hjelpen