Blogg

Kooikeravl og Nederlandsk Club Show

2014-11-27 21:00 | 0 kommentarer

Jeg har hatt en skikkelig kooikerhelg i Nederland, riktignok uten egne hunder. Fredag 21.november ble det arrangert Internasjonalt Symposium for medlemmer i Avlsrådene i de 11 land som har egne kooikerklubber (det var mulig å delta selv om landet ikke hadde en etablert Kooikerklubb). Hege Solhaug og jeg representerte Norge. På programmet sto en inngående presentasjon av rasestandard, av Diana Striegel som er dommer. Den nederlandske kooikerklubben (VHNK) har laget et meget bra hefte som inneholder massebilder av både ønsket og uønsket utseende.

Vi fikk også oppdatert informasjon om pågående helseforskning, ved Diana Striegel og Esther de Leeuw (Avlsrådet). Et av temaene var Polymyositt, en alvorlig muskelsykdom. Inntil dags dato har de i Nederland diagnostisert 85 tilfeller. Ved Universitetet i Utrecht er de nå opptatt av å fastslå om sykdommen er arvelig. Neste skritt vil da være å utvikle en DNA test. De har nå samlet tilstrekkelig mange blodprøver til kontrollgruppe, og kan nå starte denne forskningen.

Når det gjelder den nevrologiske sykdommen ENM, kan det ved en test fastslås om hunden er bærer av det aktuelle genet. Dette er ikke en fullt utviklet DNA test, men det er nå slått fast at den er sikker. Vi har mange bærere også i Norge. Når vi parer bærer av genet med en som er fri, vil vi ikke få syke avkom, men vi kan få bærere. Foreløpig må vi bruke bærere i avl for ikke å utelukke avlsdyr med gode egenskaper som vi trenger å bevare, men på sikt er målet å utrydde sykdommen.

En annen post på programmet var gjennomgang av avlsstrategier fra de ulike landene. Her står klubbene på ulike stadier i prosessen. Ikke alle har formulert avlsstrategier. Siste post var genetikk; analyse av kooikerpopulasjonen med spesielt fokus på kontroll av innavl, av Dr. Piter Bijma. En av konklusjonene var at populasjonen er stor nok til at genmaterialet kan bevares og utvikles, men det krever at vi tar noen grep når det gjelder innavl. På verdensbasis gjelder dette blant annet at vi må bruke flere hanner og få ned innavlskoeffisienten. I Norge har vi de siste årene fulgt disse anbefalingene, men vi trenger absolutt flere hunder i avl, spesielt hanner. Utfyllende referat fra symposiet kommer i Kooiker'n.

Lørdagen arrangerte VHNK sitt årlige Clubshow med 176 påmeldte kooikere. I år var det bare en norsk kooiker som deltok. Zita, eier Elisabeth Juliusson, ble stilt i veteranklassen. Zita fikk en fin kritikk men ble ikke plassert blant de fire beste. For oss fra Norge er det et underlig og fantastisk skue med en stor hall med kooikere over alt. Det er umulig å følge med på alt, men vi så mange vakre hunder og det var interessant å se hva dommerne la vekt på. Beste tispe, Best in Show og Clubwinner 2014 ble 2 år gamle Dazzle; SE-DK-NO-FI-Nordic CH LUX JCH CHJCH SEJW-13 SEW-13 HELSJW-13 DKJW-13 Qunacks Favor Noble Noisette. Eier er Femke Van Ratingenog oppdretter Astrid Straajer. Dere som ikke kjenner forkortelsene, skjønner likevel at hun har noen seiere bak seg, den unge damen. Dommeren omtalte henne som en blåkopi av rasestandard.

10636311_1026793607346390_1840984715394117970_n

10421206_1026795317346219_8574609964424945108_n

Vakre Dazzle

Under et par glimt fra utstillingen (Foto: Femke van Ratingen)

10801761_1026794190679665_2987951277238412453_n

10730975_1026792590679825_2348126977255260478_n

Jeg stilte Mille på denne utstillingen i 2011. Den gangen var det 28 hunder i åpen klasse tisper. De fire beste plasseres og Mille var med til siste uttakingsrunde med de beste seks. Det er deilig å være på tur uten hund i blant, men vi tok oss i å savne våre egne. Vi begynte å drømme om å ta med oss ned både den ene og den andre til Nederland om et år eller to.

Søndag var det informasjon om dataprogrammet ZooEasy som utfyller Club Registeret. I registeret er alle hunder registrert siden restaurering av rasen startet i 1942. Her finner vi kronologisk oppføring av alle kull med data på eksteriør, helse og dødsårsak. Fullstendigheten avhenger av at Kooikerklubbene får inn data så de kan rapportere til Nederland. I ZooEasy finnes de samme dataene og noen flere. Her er det søksfunksjon og en kan blant annet opprette fiktive stamtavler med hunder fra hele verden.

Takk til Hege for en super tur 

Tess og Mille var på besøk hos Marit og Balto. Jeg har aldri hørt maken til gledeshyl som da jeg leverte dem. Her har de det bra! De får både ligge i sofaen og være med på skogsturer med flere andre hunder. Rapporten er at de oppfører seg bra og at de holder seg til flokken når de er løse i skogen, noe som jeg selvfølgelig blir glad for å høre. Tess prøver seg på å bestemme når og hvor turen skal gå, men hun skjønner fort at når det gjelder stahet har hun møtt sin overkvinne i Marit. Jeg har henne også mistenkt for å glemme hele protesten i gleden over å få være med på fine turer. 

10501724_1510247652568620_1077903085579780507_n

Balto, Mille og Tess

10628170_1510247699235282_5067347735119891160_n

Det var ikke alle som likte denne måten å gå tur på 

10303177_1510249279235124_2094787810455151139_n

Dette var bedre 

10311771_1510247349235317_2916313699833967785_n

Takk til Balto og Marit for at de tok så godt vare på jentene mine 

 

Foto: Marit Helene Bakker 


Mine skjønne hunder

2014-11-11 19:17 | 0 kommentarer

Jeg synes jeg har så mange skjønne hunder, faktisk fem av dem    Vakre er de også 

Det er ikke lenge siden Nena var på besøk sammen med Kari.  Nena har et utrolig behagelig vesen, er rolig og veloppdragen. Hun har lært masse på valpekurs og nå går hun på hverdagslydighetskurs. Samtidig er hun er full av liv og lekenhet, akkurat sånn som en valp på 5 mnd. skal være. 

Søndag gikk Mille og jeg tur med Hjerte og Eva. Mor Mille sa klart fra hvem som var sjefen, og det aksepterte datter Hjerte glatt. Løse i skogen fant de fint ut av det med hverandre og koste seg med å løpe fort. Hjerte begynner med sine to år å bli en voksen dame, nydelig både inni og utenpå. 

I går trente jeg med Lykke sammen med Inger. I tillegg til å trene til utstilling, som vi begynner å få dreisen på, ble det litt triks og søk. Herlighet for en flott hund å trene med, så mye driv og energi! (Jeg har aldri trent med Nena og Hjerte. Eva stiller Hjerte selv og Kari skal stille Nena når den tid kommer). Lykke er utrolig nysgjerrig (flott!),  valpete virrete, fortsatt bare 7 mnd. Det skal noe spennende til for at hun skal fokusere, og "spinn" og det å lete etter  nøkler syntes hun tilfredsstilte kravet. Evne og vilje til å lære har hun i bøttevis. 

Hjerte, Lykke og Nena har sine egne familer. Så er det selvfølgelig Tess og Mille, de som er bare mine og en uvurderelig del av min hverdag. Skikkelig heldig er jeg