Blogg

En liten gledesmelding

2014-12-18 01:36 | 3 kommentarer

Bare en liten gledesmelding  . I dag har jeg vært hos kiropraktor/veterinær Rannveig Boman med Tess. Det var i første omgang motivert av den harde medfarten hun fikk for et par uker siden. Samtidig tenker jeg det er greit med  en sjekk av og til etter den store ryggoperasjonen. (Det er faktisk over et år siden nå, og gjennom hele denne tiden har det vært en gradvis bedring.)

Rannveig fant bare en låsing, ved ryggvirvelen der hun ble operert, og ellers noen vonde triggerpunkter. Jeg skal fortsette å tøye lårmusklene hennes og massere langs ryggraden. Det er ikke behov for flere timer. For et år siden, etter den andre operasjonen, hadde hun ikke kontakt med bakparten sin. Målet var smertefrihet, og skikkelig trening var bare en drøm. Jeg tror det eneste hun ikke klarer nå, er å hoppe opp i armene mine når jeg står. Og så ser det ganske klumsete ut når hun skal rygge i krappe svinger, som rundt meg eller slalom bakover. Hun er glad og hun løper fort, veldig fort

Jon, veterinæren som opererte henne, gjorde virkelig en fantastisk jobb. Jeg kunne ikke vært mer glad og takknemlig


Da verden sto stille et øyeblikk

2014-12-08 08:40 | 3 kommentarer

Denne uken opplevde jeg noe jeg håper jeg slipper å oppleve igjen. En annen hund kom overraskende opp mot Tess bakfra mens vi trente. Begge var løse. Tess kastet seg etter den andre hunden. Jeg antar hun skulle jage den vekk. Jeg kan bare håpe den andre hunden ikke ble altfor skremt. Eieren til den andre hunden drar vekk Tess. Vedkommende står mellom oss så jeg kommer ikke til henne.

Så skjer noe som etter min mening ikke får skje; vedkommende løfter opp Tess og slenger henne i gulvet. Hun lander på siden og blir liggende helt stille. Det kommer ikke en lyd fra henne. Verden står stille et øyeblikk. Når jeg kommer bort til henne, reiser hun seg rolig opp. Hun viser ingen tegn til skade og jeg tar henne og Mille med meg hjem. Jeg fulgte godt med henne den natten.

Det er flere saker her; det Tess har gjort, det hun har blitt utsatt for og mitt ansvar. Det var absolutt ikke greit at Tess kastet seg over den andre hunden, men det var mitt ansvar å passe på hva som skjedde rundt oss. Det er bare et fåtall andre hunder Tess bryr seg om. Resten vil hun helst ha langt unna. Jeg prøver hele tiden å være oppmerksom på at hun får ha dette rommet rundt seg. Da har Tess det bra, og hun får ikke mulighet til å skremme andre hunder. Denne gangen var jeg ikke oppmerksom nok. Jeg mener imidlertid at enhver hundefører bør ta ansvar for å holde en viss avstand til andre ekvipasjer under trening. Jeg skjønner veldig godt at eieren av den andre hunden ble sint. Vedkommende ble sikkert redd for hunden sin. Selvfølgelig blir du redd i sånne situasjoner hvor alt går så fort og du ikke kjenner utfallet.

Det jeg verken kan forstå eller akseptere, er behandlingen Tess fikk etter at hun faktisk var fjernet fra den andre hunden. Vedkommende kunne skjøvet henne unna eller gitt henne til meg. Hun hadde sele på så det hadde ikke vært noe problem å holde på henne. Det var brutalt og totalt unødvendig å løfte henne opp for så å slenge henne i gulvet. Min første reaksjon var fortvilelse over at Tess kunne finne på noe sånt og frykt for at hun hadde skadet den andre hunden. Så kom frykten for at hun var alvorlig skadet, og med det sinnet over hvordan hun ble behandlet. Hun kunne blitt drept om hun hadde landet litt annerledes. Sånn kan en bare ikke behandle en hund.

Tess har vært stiv og støl og hun vil helst sitte oppå meg om dagen. Det kunne gått så mye verre. Jeg er fortsatt rasende.