Kennel Kooimaroon

Det nærmer seg rasespesialen og Are kom en tur med Lotta for å trene litt utstilling. På vei bort til barneskolen, med fin plass og nytt miljø, møtte vi tilfeldigvis Monica og Lise-Lotte Dahlmann med Hero, og de ble med på treningen. Kjempebra å få trene med flere, hunder både foran og bak, flere til å observere og enda koseligere.

 Fine Lotta  Millemor i bakgrunnen

 Lotta blir 11 mnd rett rundt hjørnet

Hero og Lotta i farta, dette blir bra 

Are og Lotta

Lotta

 Mille var med som demonstrasjonshund. Hun gjorde jobben, men var i grunnen temmelig uinteressert denne dagen

Mille prøvde seg stadig på en liten bamse for å fange oppmerksomheten min

Mille og Lotta

Hero er sønn til Milles bror Zigge

Monica med Hero. Imponerende hvor gode de har blitt på kort tid.

Lotta ble målt, vi klarer ikke å få det til å bli mer enn 35 cm. Det vel får holde da, det er innenfor rasestandard, og hun er stor på alle andre måter 

Lotta og Hero, kusine og fetter, fant hverandre

 Lotta og Hero. Mille ville ikke være med på leken

Lotta og Hero

 Lotta, lita jente med stor personlighet 

 Bildene fra utstillingstreningen er tatt av Lise-Lotte Dahlman, de andre har jeg tatt.

       

Tess er ikke i form. De siste ukene har hun vegret seg mer mot aktivitet. Hun har fått smertestillende fast (Rimadyl) for å se om det ville gi noen endring. Litt bedre har det vel blitt, men jeg er ikke fornøyd. Jeg ser at hun vil mer.

Hun kan begynne å løpe med Mille, men stopper etter et minutt eller to. Hun vegrer seg mot tur, morgentur er uaktuelt. Heldigvis er hun glad i å surre rundt i hagen. Jeg tar henne med til steder som jeg vet er populære, steder med ukjente lukter og tur i byen. Hun er ivrig ut av bilen, men det blir maks en 20 minutters tur, noen ganger rett inn i bilen igjen. Vi går av og til tur med en venninnene, noe hun er veldig glad i. Det er ikke nytt at hun vil snu før oss andre, men nå skjer det tidligere og hun ser trist ut. Et par ganger har jeg valgte å bære henne den siste biten hjem, noe hun ikke ville likt hvis hun ikke syntes det var bedre enn å gå. 

Jeg utnytter at hun er glad i å trene. Hun kan nekte å bli med på tur, men er med på å gå litt fri ved fot og trene healwork i hagen. Triksing bidrar til å holde bevegelighet ved like. Ikke minst gjør det henne lykkelig. Utrolig nok fikser hun besøkshundoppgaven som en drøm. Hun er glad det meste av dagen, men det er ikke godt nok i lengden. 

I dag var vi hos veterinær Jon igjen. Røntgenbilde av ryggen viste som forventet godt med forkalkninger der hun er operert, men smertene kommer sannsynligvis av nerver i klem. Hun har begynt på et nytt smertestillende medikament, Cartrophen, et depotmedikament som gis som injeksjoner. Det tar en tre ukers tid før en kan forvente full effekt.  Hun skal også få laserbehandlinger som skal bedre blodsirkulasjonen lokalt.

Det er mange tanker som surrer rundt. Jeg vet jo at Tess har en svakhet i ryggen. Jeg har tenkt at det kan komme en akutt forverring og jeg har tenkt hun kunne få problemer med arthrose etterhvert, men dette hadde jeg i hodet mitt plassert langt fram i tid. Jeg er redd for henne. jeg jobber med å skyve bekymringen i bakgrunnen og ha fokus på det gode i hverdagen. Jeg savner de lange turene våre, men vi gleder oss med trening, lek og kos i roligere tempo.

       

Nå er Nena, Moonhaven Three Wishes, straks klar til avl. 20. november er hun 2 1/2 år, noe Norsk Kooikerklubb har satt som minimumsalder for parring av tisper. 

Nena har et vidunderlig lynne. Hun er mild og god, lærer fort, har arbeidslyst og er sosial med mennesker og andre hunder. Etter Norsk Kooikerklubbs føringer for avl, skal foreldredyrene ha oppnådd Excellent fra minst 1 utstilling. Nena har vært stilt 8 ganger og har oppnådd Excellent på 6 av disse. Hun er på god vei til å oppnå tittelen Norsk utstillingschampion med to små cert. Her mangler storcertet som deles ut på NKK utstillinger og på Rasespesialen.  Forvert Kari Bjerknes er kjempeflink med henne.

Resultat av helsetestene er utmerket; Nena er fri for hofteleddsdysplasi (B), patellastatus 0 (fri), øyelysing uten anmerkninger. DNA tester for WVD og ENM er tatt og vi venter på svar. Hun er hereditært fri for WVD, så det vil resultatet av testen være. Om hun skulle være bærer av ENM, vil det ikke påvirke avlen siden bærer kan parres med fri. 

Jeg har ikke tatt stilling til om Nena skal parres ved neste løpetid eller den deretter, siden en annen fortispe, Lykke,  sannsynligvis også er klar til parring til høsten. 

Nena 3 uker før hun fyller 2 år.

       

I dag har Mille og jeg vært på tur med Monica og Hero. Hero er Milles nevø, sønn til Zigge. Monica og Hero skal debutere i utstillingsringen på Rasespesialen 4. juni, så vi har trent utstilling. Mille skal ikke stilles denne gangen, men hun demonstrerte villig hvordan det skal gjøres. Vi startet i parken i byen. Hero tok poenget med å løpe rundt, men det var vanskelig å holde fokus med MYE forstyrrelser i nytt miljø og med duer og mennesker som passerte. Vi gikk videre til Rødsparken, med masse spennende lukter men ingen andre mennesker. Hero hadde nok tenkt mye på veien gjennom byen, for nå løp han flott. Monica også  Vi fikk oss også en tur i parken og i skogen rundt.

Mille og Hero

Hero

Mille

 Mille

 Hero studerer fuglene

 Mille

 Mille og Hero

 Hero og Mille

 Hero klar til utstilling - Lykke til!